2

Nr regjeringen delegger nattesvnen

    Publisert 11.11.2017 klokka 22:30 i kategorien Blogg

Lrdag. Teppe. Vin.

Det er de tre stikkordene fra min lrdagskveld p landet i et av verdens rikeste land. Et av verdens tryggeste land. Ute er det minusgrader. Isete. Kaldt. Inne er det godt og varmt. Hunden ligger p gulvet og tar livet med ro. Vinglasset er snart tomt, men bortsett fra det er det f ting klage over. I hvert fall for min del.

For i samme stund som jeg nyter et glass med franske druer mellom fire trygge vegger, galopperer hjernen min urytmisk rundt en sak til en annen. Saker som gjelder andre enn meg selv og av og til stjeler nattesvnen min, som skatteflyktningers rveri av felleskassen ved bruk av offentlige velferdstjenester.

Vi har det enda godt i Norge, men jeg gremmes stadig av moderlandet i enkelte tilfeller. Og i denne teksten skal jeg forske p et ryddig vis formulere hvorfor. Noen vil kanskje samtidig pst at jeg vil trkke i en ukjent salat fordi det er nettopp dette som gjr at vi nordmenn kan sove godt om natta, derfor skal jeg tr varsomt. Men m ogs legge til at det er dette som gjr at blant annet mine netter av og til delegges.

Norge har gtt til innkjp av 52 nye kampfly. Topp moderne F-35 fly til en anskaffelseskostnad p 81 milliarder kroner, og en levetidskostnad p 270 milliarder kroner. I tillegg m det ytterligere 2,26 milliarder kroner til for bygge hangarer som flyene ikke harsamtidig som vedlikeholdet av flyene skal foreg utenlands som ogs skaper tapt arbeid.
Allerede her gremmes jeg. For dette er en skandals slsing av penger som ikke vil styrke forsvaret vrt, men derimot NATO's kampevner i internasjonale oppdrag. Og Jens Stoltenberg jubler selvflgelig. Og det er noe av det som skremmer meg.
For det er bare innrmme det med en gang, angriper Russland oss har vi null sjans. Spesielt nr vi ikke prioriterer forsvarspengene p sjforsvaret, hren og heimevernet.

Det at Norge heller prioriterer kampfly som gjr oss kampdyktige i USA og NATO sine internasjonale oppdrag gjr igjen at andre mennesker vil lide store tap, og terrorfaren her hjemme vil ke.

Flyktninger vil som en konsekvens komme, men vil mte en selvmotsigelse av et land som ikke vil ha de her og ber de komme seg hjem.

Jeg er for et sterkt forsvar slik at vi i det minste kan vre til irritasjon om vi blir angrepet. Men jeg er totalt anti-krig og synes det er hrreisende bruke s mye penger p noe som kun styrker angrepsevnen til NATO.

Det Norge heller burde gjort med s mye penger er styrke andre deler av forsvaret, ke beredskapen ved og sikring mot terror. I tillegg burde vi brukt mer penger p integrering og offentlige tjenester.

For dette skjer nemlig samtidig som vi har brydd oss mer om ulempen av mennesker som flykter fra krig enn mennesker som flykter fra skatt. Og det er det reelle problemet. Nordmenn som har snyltet felleskassen vr for minst 76 milliarder kroner, og da som en konsekvens svekker skatteviljen til befolkningen.

Som om det ikke var nok sender vi barn til Afghanistan som ikke er regnet som et trygt sted. Barn som heller aldri har vrt i landet, men hrer til her i Norge.

Og for toppe det hele s er krigsnasjonen Norge ogs med p selge vpen til land i konflikt som dreper uskyldige mennesker og barn.

Og her.

Dette viser en regjering som er s skremmende uansvarlig. Som svekker velferdsstaten vr. Fellesskapet vrt. Skaper splittelse og ker forskjellene.

Og her sitter jeg. Trygt og godt. Spiser lasagne og drikker rdvin i et varmt hus p landet, mens barn blir sendt til fremmede land, hundretusen barn vokser opp i fattigdom i Norge og ufattelig mange milliarder kroner forsvinner vekk fra felleskassen vr.

Dette gjr meg bde kvalm og svnls.

Og det kommer jeg til vre til vi fr en helt ny retning i politikken, for det trengs.

God lrdag.

4

Hva er vitsen med livet?

    Publisert 24.07.2017 klokka 12:39 i kategorien Hjemmeside

Si meg, hva er det vre et menneske?

Dypt, ikke sant? Typisk sndag for meg.

I flge Wikipedia finnes det 7,5 milliarder mennesker i verden. Syke tall. Det frste jeg fr opp p Google er at av alle disse menneske, bor det 743,1 millioner mennesker i Europa. Videre forteller Wikipedia meg at 5,2 millioner av disse igjen bor i Norge. 666 759 i Oslo. Samme kilde viser at 4000 mennesker har funnet seg ly i Nydalen. Og i leiligheten hvor jeg n har seng, er n kun n av tre tilstede. Det er meg, god kveld!

S, her sitter jeg. I en sofa. I Nydalen. Med verandadren oppe. Har beina p bordet og drikker litt svart fyfy-brus som det str Zanzibar p. Zanzibar. Der bor det for vrig 1,3 millioner mennesker, i flge Wikipedia.

Og jeg lurer p: hva er det vre et menneske?
For i mitt hode er vi en del av mange. Mangfoldet. Saueflokken. Men hvem er Bordie Collien? Jeg hrer en bikkje bjeffe utenfor, men tviler p det er den.

Og siden vi er vi, og du og jeg er en del av flokken: hvorfor backer vi hverandre ikke?

Vi lever i et samfunn hvor det finnes mennesker som er rikere enn andre. Et samfunn hvor mennesker blir mobbet, trakassert og hetset av andre. Et samfunn hvor kynismen og egoismen rder. Status og penger er viktigst. Og har du ikke en bra nok kropp blir du sett p som lat. Er du lat? Ja, da er du flokkens sorte fr.

Hvorfor er det snn? At noen mennesker anses som mer verdt enn andre? Og at andre igjen skal beskytte de med si de har jobbet hardt for det. Tv.

De samme menneskene som bader i penger er de som retusjerer jentekroppen p undertysreklamer, som igjen fr jenter til troathe seg selv for spy opp middagen sin fordi de ikke synes de ser bra nok ut, i forhold til hva samfunnet har bestemt. Normene.

Noen sitter verst p pengeberget og ryker sigar mens de tjener penger p andres behov som sykehus, barnehage, gamlehjem og skoler. Kynisk.

Og noen tjener fett p selge vpen. Sende noen til et sted de aldri har vrt fr for drepe. Kalle det krig og rettferdiggjre det med at de beskytter landet de kommer fra. Bullshit.

Andre velger rakke ned p andre for virke kul. Noen vil ha frustrasjonen sin ut, som en slags terapi. Og uansett hva man gjr, s gjr man det for egoet sitt. For lege sitt indre jeg og rykke opp i samfunnets pyramide. Noen er p bunnen og holder det oppe, andre str over de igjen. Status.

Hvorfor er det snn?
At meg og mitt er viktigere enn oss og vrt?

For vi er mennesker. Vi tenker. Vi kan resonnere, reflektere og kommunisere.
Hvis vi vil. Hvis vi gidder.

Mitt poeng er:

Vi er en tilfeldighet. Homo Sapiens, hvor nrmeste slektning er sjimpanse. En eller annen dag vil vi d ut. Alle sammen. Forsvinne. Helt. Borte vekk.

Og lenge fr det vil du d. Og jeg.

Ingen tanker. Ingen flelser. Ingenting.

S da lurer jeg p; hvorfor tar vi livet s jvla serist?

Ved bombe mennesker, undertrykke mennesker, nekte mennesker frihet og delegge den generelle gleden av eksistere. Jeg forstr ikke. Hva er vitsen? Penger? Makt? Tilfredsstillelse av egoet sitt?

Vi er en flokk. Vi er p samme sted. P den samme festen. Rundt det samme bordet. Det tar bare litt lengre tid sende saltet. Og i flge mitt hode er vi avhengig av hverandre for at alle skal ha det best mulig. Snn at de som sitter p hver sin ende av bordet ogs fr salt. Det kalles samarbeid.

S, hva vil jeg frem til? At felleskap fungerer.

Jeg tror ikke p at det finnes noen spesiell grunn til at vi eksisterer. At noen har skapt oss. En fasit p alt. Hyere makter. Regler for livet. Jeg tror alt er en tilfeldighet.

Men jeg vet at med alt vi klarer gjre med hjernen vr, s kan vi lage vr egen grunn.

Fordi akkurat n finnes mennesker som er deprimerte. Noen har ikke seng. Andre er skadet av andre. Noen er p flukt. Noen er sultne. Og kanskje noen av disse er fra Zanzibar, skriver jeg fr jeg heller i det siste som er igjen av brusen i glasset; tar en slurk og lener meg tilbake i sofaen igjen.

Jeg mener ikke at hardt arbeid er drlig og ikke burde anerkjennes. Jeg mener ikke at jeg burde sove p gulvet i natt uten dyne fordi noen ikke har tilgang til seng. Men jeg mener at livet er urettferdig og det er p tide gjre noe med det. N.

Problemet er at ingenting vil hjelpe fr vi har avskaffet kapitalismen. Helt.


Landegrenser er bare en illusjon. Noe vi mennesker har funnet opp. Greit nok for vite hvor man er og hvor man skal, og nr det er VM. Men det er ikke territorier man p dd og liv skal beskytte eller invadere. Jeg gr ikke til naboen min og ber hen komme seg ut fordi jeg vil ha det.

Skal vi klare sikre at alle har det best mulig, er vi avhengig av verne om fellesskapet. Vi er 7,5 milliarder mennesker p den samme festen. Ikke vr den som delegger moroa, send heller saltet.

Vi er tross alt bare mennesker hele gjengen som uansett kommer til forsvinne, da er det greit at alle har hatt en lreit tid her.

For det er det som er vre et menneske. Muligheten til tenke fritt og gjre en forskjell.

0

Karpe Diem

    Publisert 24.04.2017 klokka 23:05 i kategorien Blogg

Jeg kjenner en trang. Etter en helg med nostalgi, kjenner jeg en trang. En trang til hylle to mennesker. To mennesker som ubevisst har vrt en viktig del av tenrene mine. Oppveksten min. Holdningene. Verdiene.

Samtidig som jeg har arvet sosialistiske gener med hp om en multikulturell verden (og fred p jord), har to mennesker bevist at det er mulig. Og vakkert.
Med et viktig sammfunsengasjement har duoen gang p gang skrevet velskrevne tekster som har fenget hjernen min. Ftt adrenalinet til pumpe hver gang de har truffet holdningene mine. Og gitt meg gsehud.

For helt siden jeg tok noen brente CD-er fra sstra mi med Karpe Diem p som tolvring, har jeg vrt solgt. Tretten r etterp er jeg like solgt. Om ikke mer.

Som ung og lovende var alltid Karpe p den lille sorte mp3-spilleren min. En kompis og jeg hrte p ltene fra Glasskr hver dag. Og da de tok seg turen til den lille bygda vr for frste gang (tror det var 2005), sto vi p frste rad og sang med p alle ltene. Som to av veldig f. Om ingen.

P lrdag satt sstra mi og jeg i Oslo Spektrum med omtrent 9000 andre mennesker som sang med, hoppet og var i en like stor ekstase som meg selv. For det de leverte p scenen den lrdagen str til gull. I alt. Yatzi. Sekser p alle terninger. Jeg skal vre rlig og si det ble ganske trevtt da de fant fram nettopp godbitene fra Glasskr. Da Chiraq i tillegg inviterte opp ei jente til synge med, som hun naila, sprakk jeg nesten. Ikke bare i ya. Men av glede.

Man kan si hva man vil om rap, men nr Karpe gang p gang mater rene mine med fengende tekster om holdninger og meninger jeg selv deler, da kjenner jeg en takknemlighet innvendig.

Og det gjr mamma og!

Vi har alle vre forbilder basert p ulike kriterier.
Mine heter Chiraq og Magdi. P grunn av holdningene. Verdiene. At de tre dager p rad fyrte av inkluderende multikulturelle raketter i Spektrum.

At Karpe Diem er en viktig stemme i dagens samfunn er det ingen tvil om. Og selv om det skal mye til toppe det de gjorde i helgen, s hper jeg de aldri gir seg.

Det gjr ikke moren min heller!

Dette er de best brukte penga sstra mi har brukt noensinne.

Takk for at dere sier ifra, engasjerer og lager et show fra en annen verden.

Peace.
 

2

Trump - Vr nye frelser!

    Publisert 09.11.2016 klokka 22:08 i kategorien Hjemmeside

HALLELUJA!!

For en seier for menneskeheten, eller kristendommen som vi kaller det. For en lettelse. Det var nesten s bibelbelte tok fyr. For en stemning! Endelig har vi en president i verdens mektigste land som virkelig setter bibelen frst!

Tenk deg da, for en seier for barnet i mors mage! N kan barnet feire med mor i ni mneder selv om moren ble voldtatt. Herregud s fantastisk! For hallo, moren ba jo tross alt om bli voldtatt, s det m jo ikke g utover barnet. Tenk s gy det blir nr barnet kommer ut og moren kan se tilbake p den fantastiske kvelden da det kjreste hun har ble unnfanget med hjelp av tvang. Aaah, hasthag minner! Og i tenrene s kan jo barnet, eller ungdommen som man er da, lete etter sin opprinnelige far. Hvem vet, kanskje han er president? Det hadde vrt s utrolig spennende. Og for ikke snakke om en rrene gjenforening. Hashtag reality-tv!

Og for ikke snakke om oss heterofile da, herlighet. Endelig fr vi den friheten og seieren vi trengte. Folk snakker jo bare om homofile n til dags, mediene er s utrolig trangsynte!!! Dette er en fantastisk dag for oss menn og kvinner som krever kirka for oss selv. Og Gud, herregud. Ikke minst Gud. Vr herre. Han skapte jo mann og kvinne liksom, hallo. Hashtag heterofil!

For en lykkelig dag for Israel! Det er s betryggende vite at Israel fr det fint n og kan fortsette med undertrykke de jvla palestinerne. Blir vel en liten tur til Jesu hjemland for feire snart tenker jeg. Digg! Blir s gy. Hasthag Jesu legeme og Jesu blod!

Og konomi da, herregud. N som Trumpen vr har tatt over USA s kan han jo dele ut alle pengene sine til oss, for han er jo s rik. Han er liksom vr Jesus nr.2. Halleluja! Hashtag arvepenger og hasthag trippel trumpf hehe!

Gratulerer Amerika, gratulerer verden. Dette er en stor dag for oss alle. Vi er frelst!!! Hashtag halleluja!

For som det str i bibelen: ''Grab them by the pussy!''.

 


 

 

 

God jul. 

 

2

Er jeg egentlig norsk?

    Publisert 22.06.2016 klokka 18:23 i kategorien Hjemmeside

Har du noen gang hatt flelsen av at alt du gjr er feil? Uansett hvor hardt du prver p gjre det rette, s fler du at menneskene rundt deg aldri blir fornyd. Du strekker ikke til. Ingenting er bra nok. Flelsen av hre til et sted er like fravrende som skolemotivasjonen i russetiden. Men du vet du hrer hjemme der du er, det bare fles ikke snn. Det er s rart, er det ikke? Litt som st opp med feil bein, eller p feil side av sengen hver dag. Litt som skrive med feil hnd. Eller mtte kjre rundt i en bil med punkterte dekk for komme seg framover. Hver dag. Hver eneste dag. Eller kanskje du bare er fdt i feil land med feil navn. Bare. Kanskje det landet du er fdt i eller oppvokst i, eller begge deler, bare ikke forstr deg. Bare. Eller kanskje de andre som er fdt og oppvokst i det samme landet som deg, men med et annerledes navn og en annen historie egentlig bare er fdt i feil land med feil navn. Bare. Jeg vet ikke. Men noe er det. Det vet jeg.  

For selv om jeg er s norsk at du kan kalle meg for Holmenkollen, brunost, frikl, lusekofte, smalahove, Mjsa, Galdhpiggen, s fler jeg meg ikke alltid hjemme her. Og hver gang du tar p deg den flotte bunaden og hijaben din, s tror jeg ikke du heller alltid fler deg hjemme her. Jeg kjenner deg ikke, men jeg har en anelse. Men det er ikke fordi du ikke kler den eller passer den. Og det er heller ikke fordi jeg ikke har urnorske rtter. Det er rett og slett p grunn av det selvmotsigende norske samfunnet bde du og jeg er en del av. Den eneste forskjellen er at du mottar hets og hat, der jeg fr hyllest og kjrlighet. Vi er p to forskjellige plasser i den norske rangeringen av enkeltindivider. Der jeg som mann kan ytre med selv uten usakligheter p min person, er der du fr hets for det samme fordi du er kvinne. Og der jeg kan poste hva jeg vil uten noen form for usakligheter fordi jeg er norsk, fr du hat og rasisme for det samme fordi du har en annen etnisk bakgrunn. Der samfunnet roper ut at de med en ikke-etnisk norsk bakgrunn m ta del av vr mte leve p for bli akseptert, fr du hat og rasisme nr du gjr akkurat det samfunnet roper etter. Jeg blir flau. For selv om du har bodd her siden du var ti r og fler deg norsk, s er det tydeligvis ikke nok. Punkt to i Janteloven oppsummerer det norske samfunnet veldig fint: ''Du skal ikke tro du er like s meget som oss''. 

 

Tenk at et menneske som ikke gjr noe galt for alt i verden kan f s mye hat mot seg. Og tenk at det finnes mennesker i dette landet som fler det er sosialt akseptert gi s mye hat mot et enkeltindivid. Da lignende hatefulle ytringer har kommer fr, har jeg blitt redd. Jeg har blitt sint. N er jeg bare skuffet. Og flau. For det har dessverre blitt en vane. En slags norsk tradisjon. Det har p mange mter blitt en norsk kultur hate andre mennesker over Internett. Og det er nettopp kultur disse hatefulle menneskene vil ivareta. Verne og beskytte. Og da har jeg veldig lyst til melde meg ut av Norge, som jeg har gjorde med den norske kirke. Vre fri. For selv om jeg hadde jublet om Norge scoret et viktig ml i Verdensmesterskapet i fotball, s er jeg ikke s glad i nasjonaliteter uansett. Jeg holder med Italia i rets EM, og jeg heier litt p Island. For uansett hvor vi kommer fra s er vi uansett ett. De finnes bare oss. S vr s snill, hold kjeft og la oss vre oss. Vi er jo alle sammen bare mennesker p en og samme planet. Bare. 

 

I og med jeg er en etnisk nordmann, s pberoper jeg meg retten p vegne av alle etniske nordmenn som har kommet med usaklige, hatefulle, rasistiske og hetsene kommentarer mot deg, til si unnskyld. Vi tenkte oss ikke om. Vi angrer oss og trekker det tilbake. Du kledde den flotte bunaden, og den skreddersydde hijaben var en artig og fin variant. St p. Og selvflgelig er du en av oss. 



(Bilde er tatt fra Dagbladet) Foto:Privat.

 

 

 

Til slutt legger jeg med teksten til ''Kunsten vre Inder'' av Karpe Diem, som var det det frste jeg kom p da jeg hrte om denne saken.

Snakker vi om selvironi har jeg mer enn masse
Ser teit ut p ski og hadde bart I frste klasse
Mange spdde meg en framtid som ryddegutt
Men du veit jeg bryter ut og bynt bytte myter ut
For det er fakta at svartinga er overalt
Og VG vet at de str bak nr hvem som helst er overfalt
Kommer til landet ditt, tar med seg en masse dritt
Selger hasj og kebab til barnet ditt
De bor der du bor og det begynner bli farlig
For igr kom dattra di hjem med en som heter Ali
Han hadde BMW og den var ganske shina
Midtskill med gel og Buffalo p beina
Du gjr det du br og kaster han p dr
For du kan'kke se for deg dattra di g med slr
Det er ville tilstander I Tigerstaden
Og er du bitte litt brun s er du bitte litt Bin Laden
Men jeg har lrt at man m vre smart, lre snart
At jeg m gi forklaringa p hvert jvla resdrap
Og du kan si "Chico overdriver n"
Ja og du kan si "Eeey tenk over hva du sier n!"
Men jeg har ftt nok og orker ikke mer lenger
Jeg gr p fest og chicksa spr meg om B-gjengen
"Du hvorfor er du veggis, hva vet du om Al-quaida?
Jeg vet at ikke du er snn"
S hvorfor spr du meg da?


Fdt og bor I ett land du vil ha meg ut av
Pass deg, pass deg bunad blir burka!



Du vil gi flyktinger vaskejobb og norsk-tester
Jeg stemmer gatas parlament og gir jo whimsical til borgemester
Stammer fra ett land med lite mat og lite klr
Der penga gr til folk som har fra fr gevr og militr
Har sett det sjl, jeg lover deg det er ille der
Heldig som bor I nord, det er kaldt
Men jeg chillern her
S ikke misforst glad jeg bor I Norge
Men jeg er forsatt feil mann med feil navn og farge
Mange tror at Karpe Diem skaper mer vold
Og sier fler bisarre ting enn den feite karen I D12
Jeg og Magdi har en bra plan som Egon
Vi trenger bare noen grninger som tr vre med p`n
For hvis du tr ta liv av Carl-Ivar
Da har du mere guts og baller enn hva vi har
Du hater Chirag mer enn Chirag hater skidag
Vi er jo brdre s hvorfor lage jihad?
S fr jeg slutter la meg si enda en ting til
Drep meg for fargen min og skap en Benjamin til

 

Med vennlig hilsen
Simen.

 

0

Den hvite frihet

    Publisert 23.01.2016 klokka 17:37 i kategorien Hjemmeside

Jeg er s hvit at du kan kalle meg for langrenn. Jeg er s hvit at du kan kalle meg for Galdhpiggen. Jeg er s hvit at du kan kalle meg for Sogn- og Fjordane. Jeg er s hvit at du kan kalle meg for etnisk, norsk mann p 23 med hp for fremtiden. Du vet. Hp og snn.

Var p polet i dag med gutta, kjpte meg litt kose meg med i kveld. Du vet. Ut p byen med gutta. Lrdagskos. Ingen bekymringer. Du vet. Kan bare slappe av med litt godt i glasset og skape god stemning. Leke litt rebell, leve livet. Vre lykkelig. Du vet. Jeg har muligheten, liksom. Benytter meg av den. Ut i dag med gutta og ligge langflat i morgen med masse deilige i-landsproblemer. Du vet. God stemning. Pizza og fotball. Ligge som en utkjrt hvalross p sofaen hele sndagen. Hvorfor? Fordi jeg kan. Du vet. Jeg har muligheten, og jeg har lyst. Det er jo tross alt sndag. Jeg er s hvit. Du vet. Ingenting kan hindre meg i ligge under et teppe p sofaen p en sndag, litt fyllesyk og se p fotball. Jeg er tross alt hvit. Etnisk norsk. Du vet. Full pakke. Nyter livet.

Jeg er s hvit at du kan kalle meg for mulighetens mann. Mannen med mulighetene. Du vet. Nr det gjelder fremtiden og snn. Har akkurat nok frihet over mitt eget liv til at jeg kan forme min egen fremtid akkurat snn jeg vil. Snn jeg nsker. Bare snn det passer meg. Du vet. Mitt liv og land ogs videre. Ingen bekymringer utover de spisseste i-landsproblemene. Bare en hvit fyr som syns det er stress g ut dren p en sndag. Litt lat kanskje. Men, du vet. Er ikke s farlig. Har muligheten. Ingen som kommer inn og sier at jeg skal slutte med det, liksom. P en sndag. Du vet. Ingen som kommer tidlig om morgenenog drar meg ut av sengen fordi vi skal ut p tur. Eller et sted. P ferie permanent eller noe snt. Du vet. Det skjer jo ikke. Jeg er en hvit, myndig, etnisk nordmann med valgfrihet. Demokrati, fred og snn. Du vet. Snn som bare vi har. Bare oss her til lands, liksom. Som forfedrene vre har skapt, snn at vi som kan assosieres med femmila i Holmenkollen kan nyte livet. Vre trygge og ha det fett. Du vet. Livet liksom.

Alle de som gjorde det mulig for alle oss hvite ligge langflat p sofaen en sndag i ny og ned. Du vet. Fred og frihet, og snn.

Det er liksom noe med det. Noe deilig, men lite eksotisk med akkurat det. Men faen s trygt det er, liksom. Du vet. Vi er p toppen av nringskjeden. Toppen. Cruiser fint verst. Men vi er jo hvite da. Du vet. Og vi kan takke Listhaug med flge for at vi kan fortsette snn. Kanskje like greit egentlig. Jeg er ikke noe b-menneske akkurat. Hadde ikke orket st opp klokken 05.00, liksom, for s bli satt p et fly. Eller buss. Eller hva pokker som er utenfor sengen. Du vet. Men det skjer heldigvis ikke da. Jeg er jo hvit. Etnisk norsk. Og slipper bekymre meg for om jeg kommer til f et bra liv eller ei. Eller, det vil si; Fr jeg et drlig liv s kan jeg i hvert fall kun skylde p meg selv. Men det er meg da. Jeg er jo hvit.

S hvit at du kan kalle meg for norsk demokrati i praksis!

1

Drmmen

    Publisert 08.12.2015 klokka 16:42 i kategorien Hjemmeside

Det har gtt en stund n. Biter begynner falle p plass. Allikevel er det vanskelig forst. Vi har blitt flyttet p flere ganger p grunn av innstrmningen av nordmenn. Det kommer mange. Fryktelig mange. Fullstendig kaos. En liten landsby i Belgia er forelpig siste stopp. Sitter her og bygger Lego med den lille jenta. Holder motet oppe. Realiteten kommer sigende. Vi er flyktninger.

For noen uker siden ble byen jeg bodde i angrepet. Folk ble skutt p. Bomber gikk av. Alle lp. Vi flyktet. Havnet i Tyskland. P noen f dager kom det s mange nordmenn til Tyskland at innbyggerne der reagerte. Vi ble en politisk kasteball. Ble flyttet nord i Tyskland, s sr. Til slutt ble vi sendt til Sveits. Men Sveits ville ikke ha oss der. Vi ble kalt lykkejegere. Folk sa vi burde komme oss tilbake dit vi kom fra. Ble sendt ut av Sveits. Havnet nord i Frankrike. De flte vi hadde opplevd s mye at de var redd vi skulle gjre noe galt. S da ble vi sendt hit til Belgia. Her har vi vrt i to dager. Ogs her merker vi reaksjonene. Det er voldsomt. Folk er redde. Sinte. Frykten er reell. Det har allerede vrt flere psatte branner i forskjellige mottak. Vi er bekymret. Demonstrasjoner rundt om i Europa mot at landet de bor i skal ta oss i mot. Hva har vi gjort? Det siste jeg fikk vite var at det var Russland som angrep oss. Flere land i Europa, deriblant Belgia, stttet russerne. Alt er absurd.

Flere har gtt ut i media og advart mot oss. Leserinnlegg i avisene fra innbyggere som sier de prioriterer oss, flyktningene, fr de eldre. Det var jo ikke mening delegge festen liksom, men vi har akkurat mistet alt vi hadde. Noen sier vi ikke er ordentlig flyktinger, og argumenterer med at vi har smarttelefon. Man er jo faen ikke flyktning om man har smarttelefon. Og snn fortsetter det. Det siste var at vi nordmenn klager for mye. Men nr sant skal sies s er ikke maten her s god. Vi har heller ikke nok ladere til mobilene vre. Og det er ingen som hjelper oss med skikkelige klr. Nr sant skal sies s er jeg mkk lei hele denne situasjonen. Alt jeg vil n er ha det snn det var. Ta meg en lang varm dusj. Lage meg litt pannekaker. Herregud jeg savner pannekaker. Her i Belgia fr vi bare noe trt kjtt og trfler. Hver dag! Jeg er lei. Er ikke rart vi klager. Vi er jo mennesker for pokker. Og senga vr, den er s smal. Den er s smal at jeg m sove p siden for f plass. Ogs er det Belgia som klager p oss? Herregud. Verden er for jvlig.

N har jeg lagt den lille jenta. Hun sover. Trygt. Med en fillete dyne over seg. Ubevisst p alt som skjer. P realiteten. Jeg gr ut av rommet. Ned den sterile gangen mot kantina. Ble litt trst. Trenger vann. Tar en kopp og fyller den med en av flaskene i kjleskapet. Ftt beskjed om at vannet i springen ikke er noe srlig. Tar meg en slurk. Setter fra meg koppen. Gr gangen tilbake igjen. S plutselig kjenner jeg det rsker i hyrearmen min. Noen har tatt tak i den. En annen hnd foran munnen min. En tredje tar tak i venstrearm. S kommer det en person foran meg med finlandshette og tar tak i beina mine. Jeg er maktesls. Desperat. De brer meg opp en trapp. Jeg prver rive meg ls. Nytter ikke. Tre svre menn har tatt tak i meg. Menn med hakekors p jakka si. N er vi verst i trappa. Vi beveger oss gjennom en lang gang. Noen str fortvilet og ser p. Hva er det som skjer? Plutselig hrer jeg et vindu som pner seg. De tre mennene sier noe p fransk. Jeg prver et siste rykk i alle muskler for komme meg ls. Nytter ikke. Hjelpels. Fortapt. De tar et godt tak i meg. Hiver meg ut vinduet i tredje etasje. Jeg svever. Ser bakken nrme seg. S mange tanker som strmmer p samtidig. Kun et par sekunder unna asfalten nedenfor n. N, to....

S smalt det. Jeg brvknet i sengen min. Aldri vrt s svett fr. S meg rundt. Satt bena p gulvet. Trakk vekk dynen. Stakk i dusjen. Kledde p meg. S meg selv i speilet. Herregud. Sjekket klokken. Pusset tennene. Tok p meg et par sko. Gikk ut dren. Spaserte nedover gaten. Forbi alle menneskene. Sjekket mobilen min. Nrmet meg n. Gikk p bussen. Satt meg ned. Pustet dypt. Tankene strmmet. Alt virket s ekte. S hrer jeg noen skrike. Det er en mann som roper til en ung fyr. Oppmerksomheten tar meg. Jeg flger med. Fr oversikt. Mannen roper at snne som han ikke hrer hjemme her. Han fortsetter rope. Skriker ting som ''jvla muslim'' og ''negerfaen''. Sinne koker. Blodet bobler. Adrenalinet smeller. Jeg reiser meg. Gr bestemt bort. Mannen fortsetter med si at denne unge fyren tar av godene vre. At han er en av grunnene til at vr kultur blir vasket bort. Med en nedlatende, ekkel tone sier han at denne fyren er med p gjre oss her hjemme til flyktninger. Jeg blir forbannet. Bussen stopper for slippe p flere mennesker. Jeg tar tak i mannen og forteller han at han skal skjerpe seg. Sier jeg blir flau. Og fortsetter med fortelle han at slike mennesker hrer ikke hjemme p en slik buss, eller i Norge for den slags skyld. Jeg tar tak i armen hans og drar han bevisst mot utgangsdren og helt ut av bussen. Forteller han at han skal dra tilbake der han kom fra og skamme seg.

S satt jeg meg p bussen igjen ved siden av den unge fyren, til full applaus. Slike mennesker skal ikke fritt f spre fremmedfrykt og hat. At slike rasister koster Norge mer enn flyktinger som trenger vr hjelp. Slike mennesker skal ikke f lov til blomstre i Norge. Slike mennesker skal ikke f vinne.

Hver og en av oss har et felles ansvar for gjre verden til et bedre sted. Og jeg har startet med meg selv.

Alt var bare en drm.

Med vennlig hilsen

Simen.

0

Flukten p seilbten

    Publisert 05.12.2015 klokka 13:55 i kategorien Hjemmeside

N har det gtt noen dager siden vi hev oss i btene i full panikk. Jeg er sliten. Skjnner lite. Sjen var jvlig. Kaldt. Blgete. Satt som sild i tnne og varmet det lille barnet som jeg hadde overtatt ansvaret for. Man kunne se redselen i ynene. Frykten var stor. Hvor skulle vi? Uvisst. Ryktene sa bde Danmark og England. Full forvirring. Satt og tenkte p familien min. Vennene mine. Pappa som var igjen i Bergen. Ingen dekning p mobilen. Lite strm. Bekymret. Alt for mange tanker i hodet som boret seg gjennom hjernen min. Hva skjer videre? Herregud. Ante ikke. Barnet hadde ikke sagt et ord. Jeg fortalte at alt kom til g bra. Ikke vr redd. Alle var redde. Vinden blste tak i seilbten. Blgene slo hyt. Vi satt der og hadde null peiling. Frs. Hadde bilder i hodet fra tusenvis av panikkfylte mennesker i Norges nest strste by som ble bombet og skutt p. Kaos. De bildene. Hvordan kunne det skje? I Norge liksom? Hva faen. En utenkelig tanke. Barnet skalv. Hun var ikke den eneste.

Etter noen timer eller mer hadde sjen begynt roe seg. Endelig. Det satt en fyr litt til hyre for oss og spilte munnspill. Sannsynligvis en av gatemusikantene. Fint, men sykt. Alt er sykt. Denne situasjonen. Hadde ikke sett noe til mannen med det lille barnet siden jeg kom p bten. Han bare s godt som forsvant. Som om det skulle vrt mulig. Ikke verdens strste bt akkurat. Men n var det ganske mange mennesker der. Nesten for mange. Bten var stappfull. Omtrent snn man bare ser p nyhetene. Bare at bten der er enda mindre. Galskap. Hvorfor skal det vre snn? Mange tanker flt fritt rundt i hodet. At folk gidder. Gidder lage snn kaos. M jo vre ganske stressende for de og. Pustet tungt. Prvde slappe av. Lettere tenkt enn gjort. Lukket ynene. Tenke positive tanker. Blomster og sol. Glade mennesker, strand og bomber. Faen. Nytter ikke. Realiteten regjerer over fantasien. Vanskelig. Hplst. Det verste var at vi ikke visste hvor vi skulle eller hva vi skulle. Hvorfor vi skulle, og om vi kom til f et liv. Fikk vi et liv? Hadde ikke peiling. Alt ble liksom borte den dagen. Friheten vr. Holdt rundt barnet mens jeg tenkte p det som var, alt som var. Tenkte p om moren hennes var bekymret. Om hun var i live. Fikk litt skyldflelse.

Timene gikk. Vi satt der. Det var jo det eneste vi kunne gjre. Noen grt. Andre skalv. F trstet. En individuell sorg, men et felles tap. Det var fasiten. Om det s i det hele tatt var en fasit. Dette er jo bare absurd. Tullete. For en uke siden planla jeg juleferie liksom. Plutselig satt jeg p en bt med minst hundre andre mennesker og kjente p en reell frykt. Ikke bare for livet, men for at dden skulle bli en lengsel. Et nske. Et hp. Ikke faen. Dette aksepterer jeg ikke. Som om det liksom skulle ha noe si i det store og hele. Tenkte meg om. Ble svak. Herregud, s liten jeg er.

Plutselig s vi land. Hvor er vi n? Tenkte det var p tide at vi s land. Ante ikke hvilket det var. Folk begynte snakke. Danmark? England? Var det en av de? Noen reiste seg i hp om f bedre oversikt. Andre strakk seg bare. Det kom s mange sprsml i hodet mitt at jeg nesten sprakk. Kjente det strmmet en blanding av lettelse og fortvilelse p en gang. Visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Eller fle. Men jeg var i hvert fall trygg. I det minste. Trygg. Den lille biten av frihet som aldri kan gi deg fullstendig lykke. Litt nervs. Nervs for ikke hre fra de hjemmefra. Eller i det hele tatt hre fra de hjemmefra. Uansett s kunne det ikke vre noe positivt.

Vi nrmet oss. N var det like fr vi skulle legge til kai. Spenningen steg. Nervsiteten vibrerte helt ut til fingertuppene. Pulsen var p plass. N kunne vi i hvert fall komme oss videre med et eller annet. Livet kunne fortsette p et vis. Btturen var liksom en ''timeout'' fra livet. Det var like fr. Plutselig hrte jeg et skrik. Snudde meg brtt. Elleve menn hadde reist seg opp med hver sin AK-47. Hva faen. Tok tak i barnet og holdt rundt henne. De ropte at vi skulle holde kjeft. Som om det var et problem. Ingen sa noe. Bortsett fra en eldre mann, han grt. Pang. Ble skutt. Hevet over dekk. Rett i vannet. Ferdig.

De krevde at vi skulle betale de titusen norske kroner for turen. Titusen for menn, ttetusen for kvinner og femtusen for barn. Livene vre hadde tydeligvis ftt en prislapp. Flelsen av at titusen kroner var veldig mye penger, blandet seg med staheten min om at vi alle var verdt mye mer. Fryktelig mye mer. Noe jeg selvflgelig ikke tenkte hyt. Jeg mtte ut med femtentusen kroner. Herregud. Hadde jeg egentlig femtentusen kroner? Nei. Fikk rolig panikk. Mennene gikk rundt for samle inn penger. Noen ga smykkene sine. Hadde jeg noe verdifullt? En smarttelefon og en hundrelapp. Herlig. Jeg tenkte at det var slutten. Tenk da, Simen. Tenk. Skulle jeg liksom ende livet mitt med drepe barnet jeg hadde tatt med meg? Herregud. De var rett ved siden av. Like fr de kom bort. Jeg tok opp mobilen min. Har et deksel rundt mobilen med kortholder i. Jeg mtte jo nesten forske. Det var den eneste muligheten. En av de sparket borti meg og ba meg gi penger. Jeg s rolig opp p han. S han inn i ynene. Tok rolig frem en lapp med fire tall p og Mastercardet mitt. Fortalte at det var tyvetusen p det og hpet det gikk fint. Han nlte. Gikk bort til noen av de andre og diskuterte. Kom tilbake til meg og sa det var ok. Etterp har jeg tenkt p om de resterende femtusen kunne hjulpet en av de til venstre for meg som ble brutalt drept. Herregud.

Vi var s godt som halvert i bten. Stillheten var stor. Den ene terroristen reiste seg. For det var de var, terrorister. Han pnet kjeften sin og fortalte p bergensk om landet vi hadde kommet til. Hvor vi skulle dra og hva som ventet oss. Han fortalte nrmeste om gull og grnne skoger. Naive meg var skeptisk. Jeg s p de med et drepende blikk. Er det virkelig nordmenn? Herregud.

Vi la til kai. Folk ble nrmest dyttet i land. Barnet og jeg var omtrent sist. Bak meg forsvant mennene i bten. Rike p andres frykt. Rttent. Jeg snudde meg og s p bten. Der jeg s jeg han igjen. Mannen med barnet. Den jvelen. De forsvant etterhvert i horisonten.

Og her str vi da. Barnet og jeg i vrt nye land. Alene sammen i Tyskland.

Forteller mer senere..

Med vennlig hilsen

Simen.

2

Forsov meg til et helvete

    Publisert 02.12.2015 klokka 15:02 i kategorien Hjemmeside

I dag forsov jeg meg. Jeg vknet ikke fr ni, nr jeg skulle vrt p skolen kvart over tte. Det er krise. Hplst faktisk. Opp igjennom ra har jeg lrt meg bare st opp, som fattern sier: ''ikke tenk bare gjr det''. Men i dag var det liksom s vanskelig, aner ikke hvorfor. Men jeg kom meg omsider opp. Fikk dratt p meg noen klr og slengt i meg en banan fr jeg heiv meg ut dra og nedover bakken mot Grieghallen. Kjente pusten tok meg litt. Kjente jeg virkelig pusten tok meg i nedoverbakke? Er jeg s drlig trent? Kanskje jeg bare var stressa. Kanskje. Uansett s gikk jeg i en slags kappgang p plassen utenfor Grieghallen. Sjekket klokken nr jeg passerte bysten av selveste Edvard Grieg; kvart over ni. n hel time for sen. Herregud. Jeg fikk mange negative tanker p en gang, herregud. Mitt vokabular der og da strakk seg ikke lenger enn distriktsordene hjemme p stlandet. Jeg var stressa. Pustet tungt. Tenkte at dette var en forferdelig start p uka. Hva gjr jeg med livet mitt? Lille Lungegrdsvann l s stille, s pent. Jeg hastet meg forbi, mot bussen. Klokken var n ti p halv ti, herregud. Verden bare passerte. Hjernen min blokkerte ut alt det uviktige rundt meg. Da var det viktigste bare meg og mitt. Mitt kortsiktige ml var komme meg p den fordmte bussen snn at jeg blir fraktet fortest mulig opp til skolen. Det tar cirka tyve minutter g, det hadde jeg ikke tid til. Hadde ikke orket heller. Jeg er for lat. Dro opp mobilen med jevne mellomrom for sjekke klokken. Stressa much? Om a. Hadde passert den lille kafeen p enden av Festplassen, ventet p at bilene skulle stoppe snn at jeg kunne g over vegen. Gikk langs Byparken mot Exhibition, det var der bussen min skulle vre. Gikk i en slags boble. Plutselig hrte jeg et smell. Bobla sprakk. Jeg tenkte ikke s mye over det. Gikk videre. Nrmet meg n. S et kraftig smell til, det ristet litt p bakken. Jeg snudde meg. Hva faen.

Med et uforstelig blikk stod jeg og s p det som en gang var Festplassen. Hadde jo akkurat gtt der. Jeg lp videre. Folk lp. Hva skjedde? Fttene mine har sjeldent beveget seg s fort fr. S meg ikke om i det jeg lp over vegen ved busstoppet. Lp i retning Skostredet. Jeg s bak meg. Fullstendig kaos. Folk lp i forskjellig retning. S et smell til, denne gangen ved Bryggen. Jeg skiftet retning. Lp inn i et smug. Gjemte meg. Tok opp mobilen, fem over halv ti. Herregud. Alt som betydde noe forsvant. Ting ble uviktig. Flere smell kom. Jeg ble usikker p hvor jeg skulle dra. Usikkerheten tok meg. Ringte pappa, han bor i Bergen. Han ba meg komme. Men hvordan? Jeg hadde akkurat sett at frste del av Bybanen hadde blitt delagt. Jeg satt meg ned. Tenkte. Plutselig hrte jeg et skrik. Jeg s meg til hyre. Ei dame lp mot meg. Ble litt skremt, hadde reist meg opp. Hun sa de kom. Hun s sjokkert ut. Jeg lp etter. Hva skjer n? Vi kom ut av smuget og lp i retning Festplassen igjen. Jeg ropte sprrende. Ingen svar. Plutselig kom det en pickup i full fart og stoppet femti meter unna oss. Jeg stoppet opp, damen lp. Maskerte menn i grnt hoppet ut. De skjt rundt seg. Damen falt om. Hun dde. Vantro s jeg rundt meg. Hva faen skjer? Ingen svar. Jeg lp unna. Tilbake i smuget. Herregud.

Etter en stund kom det en fyr med datteren sin i armene, rundt to r. Han hadde blod p seg. Jeg stirret. Han stirret. Begge var usikre. Jeg s ned i bakken. Han snudde seg og ba meg komme. Naive meg nlte ikke. Vi lp. Han sa noe om en bt. Vi mtte forte oss, usett. Via noen smug og noen andre omveier var vi p Torget. Bten l p Bryggen. Vi lp. Alle lp. Det var en mengde mennesker der. Mannen holdt ungen sin fast som en amerikansk fotball og lp gjennom mengden. Desperasjonen var stor. Jeg holdt flge. Forbi alle utestedene p Bryggen, over vegen. Forbi Zachariasbryggen. Folk lp i alle retninger. Vi hrte flere smell bak oss. Foran oss l det et barn, alene. Rundt fem r. Herregud. Hadde ikke tid. Angret meg. Tok barnet og lp. L litt etter mannen, men hang med. Mange mennesker overalt. Bilene stod stille, folk hadde gtt ut. Hva skjer n? Plutselig s jeg at mannen hoppet opp i en seilbt, jeg var ikke langt bak. Bten var i rolig bevegelse. Hoppet etter. Her var det mange mennesker, sikkert hundre stykker. Flere prvde komme seg p. Bten beveget seg bort fra Bryggen. Flere grt, skrek og noen datt til og med ut i vannet. Vi kom oss litt utp og fikk oversikt over byen. Herregud. For et syn. Masse mennesker fra Bryggen, til Torget og rundt. Kaos. Masse smell lenger innover i sentrum. Ryk flere steder. Panikk overalt. Og n sitter jeg her da, p en bt i retning vet-ikke med et ukjent redd barn ved min side og hundre andre. Alt gikk s fort. Sabla fort. Fler meg litt heldig. Men aner ikke hva som skjer videre. Tar opp mobilen, klokken er ti. N trenger jeg slappe av litt, s langt det gr. Samle tankene.

Forteller mer senere nr jeg vet mer..

Med vennlig hilsen

Simen.

6

Jeg er sint

    Publisert 03.09.2015 klokka 09:43 i kategorien Hjemmeside

Jeg er sint. Sint og lei. En sint og lei nordmann i starten av tjuera. Men jeg vil helst vre blid. Vre blid og slippe ls den urolige klovnen i meg. Den rare klovnen som fler en trang til spre glede, men akkurat n er det umulig. For hvorfor er det alltid ''de'' og ''oss''?

Hjernen min klr etter konklusjoner og sender samtidig ut serise strler nedover ryggen som fr meg til grsse. Grsse av frykt. Jeg er redd. Og jeg er forbanna. Hadde jeg ftt lov s kunne jeg garantert sltt ned den hvite veggen jeg har til hyre for meg. Hyre, sj.

Livet mitt er ikke s vanskelig, jeg har det fint. Klarer meg. Overlever. Betaler det jeg skal. Og ja farmor, jeg spiser nok. Men allikevel blir alt komplisert. Jeg puster ikke, fler meg fattig og maktesls. Umettelig. Jeg fler meg svak og sulten selv om jeg er mett og uthvilt. Det er bare en fase. En liten periode. Ett sekund av et helt liv. Nei, jeg er et offer for det egosentriske rikmanns-demokratiet som av og til kan minne om et bur fylt opp av idioter.

Vi kan sitte her hjemme og synes synd p oss selv. Kjefte p kundeservice som ikke gir oss det ubevisste behovet vi tror vi trenger. Finne p nye banneord nr man irriterer seg over drlige veier. Demonstrere mot bomringer. Vre besatt av kjempe for sndagspne butikker. fy flate, vi kan hate mye. Nei til tiggere. Nei til flyktninger. Nei til ditt og nei til datt. Nei til alt som ikke gagner meg, meg og meg.

For mens de rikere blir rikere og de fattigere blir fattigere, sitter det enslige mellomleddet dum som et brd og vet ikke helt hvilken retning de skal g. En paranoid due med avkappede vinger p jakt etter fr. Pusten tar meg. Hjertet dunker. Jeg er sint. Typisk norsk vre handlingslammet.

Det er ingen tilfeldighet at hyresiden har makt. P samme mte som det ikke er tilfeldig at naboen til en i USA skaffer seg vpen fordi han er redd for den andre naboen som har en hagle under senga. Samfunnet deler seg. Frp lever av konspirert fremmedfrykt og intoleranse. Hyre lever av fortjenesten man fr av vre rik. Arbeiderpartiet lever av usikkerheten resten av samfunnet har. Sosiale medier koker. Jeg er redd.

Hvorfor er det egentlig et sprsml om ta i mot flyktninger? Hvorfor er det et sprsml om vi tjener p det? Hvorfor skal det vre et argument at vi ikke skal ta inn noen mennesker i nd med mindre vi her i verdens nest rikeste land tjener p det? Jeg blir kvalm. For mens Siv Jensen ber kommuner si nei til flyktninger. Samtidig som Tybring-Gjedde kritiserer Audun Lysbakken for reiser ned til Hellas, som den andre politikeren i hele Europa, for faktisk se flyktningekatastrofen med egne yne. Og samtidig som Carl Ivar Hagen og Per Sandberg gnler om hjelpe folk der de er s dr det barn, kvinner og menn i desperat jakt etter et verdig liv. Man kan ikke hjelpe folk der de er. Eller det vil si vi kan jo det, de er jo i Europa. Norge er i Europa. F dem hit. N!

Kalde mennesker med iskalde tanker om andre mennesker strmmer i Norge. Det er en strm. Fremmedfrykten er en flom. Intoleransen er et uintelligent fenomen. Hatet er en sykdom. Og det gjr meg redd. Vi i Norge trenger nye holdninger. Nordmenn trenger etisk lre.

Jeg har sagt det fr og jeg sier det helt til Dovre faller. Jorda er til for alle. Mennesker er av en og samme rase. Min bror flykter fra Eritrea, din sster flykter fra Syria og vr fetter dde p vei til Hellas. Det er p tide gjre noe!

Det kommende kommunevalget er et vanvittig viktig verdivalg. Jeg vil gjre alt jeg kan for svekke hyresiden og fremmedfrykten. Det Norge trenger n er en ny og sterk knallrd vind som gjr forskjells-Norge mindre og toleransen stor. For som leder i Rd Ungdom sa under en debatt: ''Husk at dere har hjertet til venstre og blindtarmen til hyre nr dere skal stemme''.

Stem rett!





#Velkommenhit

6

Lei av den norske intoleransen

    Publisert 27.08.2015 klokka 18:02 i kategorien Hjemmeside

N er jeg lei. Lei av den enorme intoleransen og fremmedfrykten som plasker ned verre enn vestlandsregn utover dette landet. I sosiale medier flommer det over av hatefulle kommentarer og skremselspropaganda, nok en gang. Og jeg er lei. Ikke bare er jeg lei, men jeg fler en stor skam. Skam over vre norsk nr jeg leser de mest trangsynte og hatefulle ytringene fra mennesker med fullt navn og bilde p sosiale medier. Jeg blir kvalm. N er det nok!

Og jeg skriver selvflgelig om flyktningene som blir heftig omtalt og debattert i media om dagen. Lag p lag med artikler om mennesker som ikke har det bra p grunn av krig og elendighet blir delt p sosiale medier, mens intolerante nordmenn med drlig sprkforstelse kommenterer at vi ikke har plass til flere. Visst faen har vi plass. Vi har s mye plass at det gjr nesten litt vondt. Og noen argumenterer for at det snart er mer utlendinger i Norge enn nordmenn. Hvor lrte de matte?

Skremselspropagandaen tar av om dagen og det gjr meg redd. Og kvalm. Hvorfor skal vi sitte her i et av verdens rikeste land med en s til de grader sterk, uforstende intoleranse og hakke p de aller svakeste i hele verden? Nr jeg ser p meningsmlingene foran valget og kommentarene i sosiale medier s virker det som om halve befolkningen sitter med et par skylapper i verdens beste sofa og stenger verden ute. Det er skremmende.

Samtidig som du ligger trygg i sengen din, finnes det mange mennesker der ute som rmmer fra sitt eget hjemland p grunn av krig. I flge Amnesty sine hjemmesider har krigen i Syria drevet over 11 millioner mennesker p flukt, hvor 7,6 millioner er p flukt internt i Syria. De resterende 4 millionene kvinner, menn og ikke minst barn har flyktet over grensene til Syrias naboland. Flere tusen av disse risikerer livet ved n Europa via Middelhavet, kjent som verdens ddeligste sjvei. Ogs sitter vi her og vil sende disse menneskene tilbake? Skammelig og kvalmt.

For det frste m Norge vre med stoppe krigen i Syria, vi har tross alt vrt med p aktivt styrte Syrias regjering. Det kan du lese om p Steigan.no. For det andre m vi ogs ta i mot s mange mennesker som overhodet mulig.

Mitt argument for at vi burde ta i mot mange flere enn bare 10 000 flyktninger er fordi vi har nok plass, rd og kan gi mennesker som trenger det et liv fylt med hp. Og vi har et stort ansvar.

I sosiale medier omtales disse flyktningene som ''lykkejegere''. En kommentar som beskriver hvor uopplyst man kan vre. P 1800-tallet emigrerte rundt 800 000 nordmenn til USA p grunn av fattigdom. I flge Wikipedia bor det i r 160 000 nordmenn i utlandet. Det vil da si at det er omtrent 1 million nordmenn som siden 1800-tallet har flyttet ut fra Norges grenser. Dette er lykkejegere.

Og hvis vi samtidig legger sammen at over 60% av befolkningen i Norge dde under svartedauden, i flge forskning.no, s burde vi i teorien vrt over 10 millioner mennesker i Norge i dag. Men vi er enn s lenge 5 millioner. Poenget mitt er at siden vi egentlig skulle vrt s mange, samtidig som omtrent 1 million nordmenn har flyttet ut av Norge, s sier min logikk at vi gjerne kan ta i mot 1 million mennesker fra Syria. Hvorfor? Fordi de er mennesker i nd og vi har mer en nok plass. Og vi kan jo bare bytte plass med de nordmennene som har valgt flytte ut.

Vi har det s godt i Norge at vi finner p vre egne problemer. Vi har s mye plass og frihet i Norge at det er kun fantasien som stopper hvor vi kan befinne oss. Men allikevel finnes det noen troll der ute som okkuperer sosiale medier med skremselspropaganda og annen kvalme.

S kjre nordmenn, skjerp dere.

Vi skal ta i mot flyktninger med pne armer og vi skal slutte sammenligne vre i-landsproblemer med de ekte problemene som disse menneskene har og opplever hver eneste dag. Vre holdninger m virkelig forbedres samtidig som kunnskap m spres, istedenfor skremselspropaganda og fremmedfrykt. Samtidig har politikerne vre et stort ansvar nr det kommer til f fram fred i Syria og ta i mot flere mennesker som trenger vr hjelp.


Og n som det snart er valg har du muligheten til vise hvor dine holdninger ligger. Husk stem rett!


#VelkommenSyria

8

Hva er egentlig forskjellen p en brystholder og en burka?

    Publisert 02.04.2015 klokka 15:18 i kategorien Hjemmeside

Bryst, brst, kasse, ptter, tits. Kall det hva du vil, sex er det i hvert fall ikke.

For mens livet passerer sin vante gang og verden har kommet s langt som den har, s sitter jeg for meg selv og forundrer meg over hvor kort vi egentlig har kommet. Vi elsker jo tenke at vi lever i verdens rikeste og beste land med muligheter for alle. En penhet og en fantastisk toleranse. Et lite rart, langt og vakkert land hvor vi har likestilling i samfunnet. Men har vi egentlig det?

Jeg kom over en artikkel somDagbladet hadde publisert i2011 hvor det blant annet stod: ''Feil bh kan gi smerter i hode, nakke og rygg''. Og det fikk meg til tenke litt. Det frste sprsmlet som tok tak i meg var:'' Hvorfor Mda kvinner bruke bh nr det kan vre ubehagelig bruke det og gi smerter?''. Hvorfor er det egentlig snn?

Svaret man fr er like omfattende og fyldig som en stor eksamen. For det tar oss langt tilbake i den patriarkalske historien vr som har skapt en del undvendige normer. At kvinner skal vre rene, pene og tilpasses menn, siden menn er p toppen av nringskjeden fordi menn er jo menn. Krig og vold og snn. Og mens tiden har gtt s har det kvinnelige kjnn tilpasset seg menn for hvordan man skal og br se ut, og fasiten har forandret seg gjennom tid. For fra at man i oldtiden mtte bruke ty for skjule brystene sine kom skapelsen korsett p 1500-tallet hvor brystene fortsatt skulle skjules og midjen vre smal, s har utviklingen sakte men sikkert stoppet opp igjen p brystet, nrmere bestemt i 1913. Og siden da har kvinner vrt ndt til bruke en bh eller brystholder om du vil. Men fortsatt s lurer jeg p hvorfor.

For mens vi menn fritt kan g i bar overkropp p sommeren for kjpe oss en is, s har ikke kvinner den samme muligheten. I tillegg til bryte samfunnets patriarkalske normer for hvordan man skal g kledd, s str de ogs i fare for bryte straffelovens 201 punkt a som lyder som flger: ''Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd p offentlig sted, straffes med bter eller fengsel inntil 1 r''. Og det str det faktisk. S er sprsmlet, hvorfor er puppene seksualisert?



Den eneste forskjellen p brystet til en kvinne og en mann er at kvinnen biologisk er skapt for mate et barn de har fdt. Brystene er da naturlig ogs skapt litt strre enn menn sine for nettopp kunne gjre det, amme sitt eget barn.

S hva gjr egentlig puppene s seksualisert?

Det er det mange svar p.

I bunn og grunn handler dette om menn og en lang historie om vrt behov i tiden hvor mennene regjerte over samfunnet. Rovdyr, kriger, kjemper som trenger sin ''madonna''. Et vakkert smykke av en skapning som mtte bevares og holdes rent. Men det var fr, s hvorfor er det fortsatt snn en aprildag i 2015?

Mye av skylden har jo selvflgelig media som skaper et undvendig fokus p kropp. Reklamer med halvnakne damer, du vet sex selger jo. Vakre kvinner med store bryster og smal midje m selvflgelig til for f solgt en brus eller to.

Spenningen av noe man ikke kan se av en kvinne er ogs en viktig del. Du kan tenke deg hvis kvinner gikk med skjrt ned til knrne s hadde lrene blitt like seksualisert som kvinnebryst er i dag. Eller hva med en burka. For hva er egentlig forskjellen p en bh og en burka?

Forskjellen ligger p det ytre. Men den prinsipielle likheten mellom en burka og en bh er at begge to fjerner friheten til la kvinner bestemme over sin egen kropp p grunn av samfunnets patriarkalske normer for hvordan man skal g kledd.

I mitt hode hres ikke dette s bra ut. Hva slags rett har samfunnet til bestemme hvordan et hvert individ skal g? Burde kke det vre individuelt s lenge man ikke blotter selve kjnnet? Jo.

S mitt poeng er ikke at jeg vil at alle kvinner skal g uten bh, mitt poeng er at kvinner skal ha muligheten til g uten bh hvis de vil uten at samfunnets normer bryter inn. Bestemme over sin egen kropp og g med hva de vil ut ifra hva som er behagelig.

Mitt ml er rett og slett avseksualisere kvinnebryst siden det er like vanlig og naturlig som brystet til en mann, og ikke har noen ting med sex gjre. Jeg nsker at samfunnet tar et tak i nettopp dette og gir kvinner mer frihet over sin egen kropp, ikke bare mer men all frihet over sin egen kropp. For hvilken frihet er det egentlig mtte tilpasse kroppen sin for samfunnet?

Den eneste forskjellen p en kvinne og en mann, er kjnnet. S hvorfor m da kvinner tilpasse seg og ikke menn? Begge har jo tross alt pupper.





S kjre alle kvinner, ta kroppen deres tilbake. Det har dere fortjent.

3

Ekte norsk egoisme

    Publisert 23.10.2014 klokka 05:29 i kategorien Verden

Kampen mot klokka gir meg hard motstand nr den sakte men sikkert passerer 07.34 og jeg lper som en pil oppover den fuktige asfalten p hyden i Bergen for rekke den siste bussen fr jeg begynner p jobb. Hopper ned Mhlenpristrappen og puster inn kald hstluft som vekker sinnet mitt litt. Like andpusten som en skilper etter femmila setter jeg meg p bussen mens jeg prver f igjen pusten mens vi kjrer over Puddefjordsbroen i retning Fyllingsdalen. Det er varmt og jeg blir trtt igjen. Samtidig som vi putrer av grde tenker jeg mitt, om hvor hardt livet er. Sykt kjipt st opp tidlig nr man er B-menneske og ikke rekke spise opp den lille yoghurten man s vidt hadde begynt p. ''sj, s tidlig og mrkt det er'', tenker jeg mens jeg ser p klokken fr jeg ser ut vinduet igjen og sukker. Livet suser forbi vinduet og vips s var vi i en tunnel, da slr det meg som en Brkhus-knockout midt i tinningen - hva slags rett har jeg egentlig til klage? Jeg fikk litt drlig samvittighet og begynte tenke litt videre enn bare mitt eget perspektiv. For ja det er tidlig, men jeg har jobb og jeg bor i Norge. Min verden som passerer foran mine yne har det egentlig ikke s galt, s hvorfor klager jeg? Og jeg er ikke den eneste som kan finne p klage over uinteressante ting. S hvorfor klager vi?

Vi som lever i Norge idag har det for godt. Alt for godt. Vi kan se p tv som noen kaloridrevne hvalrosser mens vi godter oss i sofaen med potetgull og brus. Allikevel er ikke det alltid godt nok, vi ligger for vondt eller det brker for mye rundt oss. P et kjpesenter hvor vi skal fylle vre materialistiske behov s strmmer vi til og klager over alt for lange ker og for drlig utvalg. P norske veier klager vi over bompenger! Hvordan i alle dager fant vi p det? klage over bompenger? Og samtidig som vi klager over bompenger s klager vi jaggu meg over for drlige veier ogs. Hallo i luken. Norske bilister som krever bedre veier, men lurer seg unna finansieringen fordi de klager p den. Det blir som gi en person tretti kroner for kjpe og lage mat, men samtidig klage p at det ikke ble frsteklasses gourmet-middag med hvitvin. Vi er blitt et klagende og selvmotsigende samfunn med en fyldig snev av intoleranse og et stadig kende klasseskille. Heia Norge. Vi kan til og med finne p klage p uteliggere. ''Neimen fader er det her du ligger uten noen penger til et verdig liv som meg?! For oss andre som har seng og tak over hodet s er det jkla forstyrrende se deg her, s kom deg vekk!''. Nei, vet du hva. Jeg har ofte tenkt p det, hvor tullete det er. Hvor lite rettferdig det er. Hvor egoistiske vi i Norge kan vre. Du vet, nr vi har nesen i sky for forhindre andre bilder av verden enn det vre egne yne tillater.

Jeg har faktisk fundert p dette lenge, hvorfor klager vi nr vi faktisk har s mye? Palestinske barn blir drept p Gaza og vi fortsetter klage over smting som ikke gr vr vei. Vi har det faktisk s godt at vi m finne p noe klage om. ''Herregud s mye kjedelig det var p TV'en n'', kan vi finne p si mens vi gjesper og sukker om hverandre. Og sakte men sikkert har dette irritert meg voldsomt, og da teller jeg med min egen klaging. Vi burde satt samtlige nordmenn, inkludert meg, p avklagingskurs, for dette gr faktisk ikke lenger. N blir jeg provosert av hver minste lille ting som vi klager over. ''Nei til hijab i skolen'', kan noen faktisk si uten i det hele tatt tenke p noe annet enn seg selv. Jeg skjnner faktisk ikke hvorfor det skulle vrt et problem. Hvorfor skulle det vrt et problem? Det er jo ikke et problem. For vi lever tross alt i et fritt land og jeg mener man burde kunne velge selv hva man vil g i. Vil du g i kilt p butikken? Konge, jeg sttter deg. Gr du i dress? Kult. Gr du i bunad p jobb? Artig, sikkert varmt, men artig. Gr du i hijab hvor du vil? Bra, jeg sttter deg. Vil jeg ha hijab i politiet og p sykehuset? Ja, faktisk. Hvorfor er egentlig dette et problem? Jo, fordi vi har det for godt og m finne p noe klage over for f en bedre selvflelse. Fler du deg truffet? Bra. Ikke? Kjipt at du har det snn.

Og her om dagen, nrmere bestemt sndag, s sprakk det faktisk totalt innvendig hos meg nr jeg leste om Frp-politiker i Akershus Ingfrid Oddveig Tveit som spy ut sin mening om TV-aksjonen. Hun fikk en oppfordring fra Ullensaker-ordfreren fra samme parti om delta som bssebrer som hun ikke akkurat takket pent nei til. Hun mente at ''veldedighet er noe dypt personlig og noe man utver diskret'', som hun skrev i en e-post til kommunens politikere og Romerikes Blad. Ja vel, hvis det er s personlig og diskret, hvorfor takket du ikke bare hflig nei? I r samlet TV-aksjonen inn penger til sanitre forhold og tilgang til rent vann hos flere land i Asia og Afrika. I norske hjem er rent vann en selvflge, s jeg ble faktisk ganske kvalm over uttalelsene som kom fra denne kvinnen. Hvorfor skal hun klage? Hvorfor skal hun absolutt g ut i media og si snne ting? Kunne hun ikke bare sagt stille nei? Er hun faktisk i mot veldedighet? Hvorfor kan man ikke bare si nei og legge det bak seg? Det er jo faktisk ikke s vanskelig. Selvflgelig, hvis du ikke vil sttte en organisasjon s er det greit, det er tross alt ditt valg. Men nr du ikke bare nyer deg med si nei, gr hardt ut mot organisasjonen og faktisk klager over dens eksistens s mister du respekt. Nok en gang god gammeldags egoisme og nok et eksempel p at vi i Norge har det alt for godt. S kjre Ingfrid, jeg hper du mister tilgangen p rent vann.

Det ser nesten ut som klaging har blitt en del av vr stolte tradisjon og nasjonale kulturskatt. For mens staten vr kan finansiere drap og urettferdighet i verden, s klager vi p vret. Det er jo alt for kaldt ute om vinteren. Selvflgelig er det kaldt ute om vinteren! Det kan til og med vre fare for store mengder av sn siden vi tross alt bor i Norge. At det skal vre lov klage p er ganske sjokkerende.

Noe annet som er sjokkerende er at en annen Frp-politiker har uttalt at han nsker seg et muslimfritt Hedmark. Jan Peistorpet, som han heter sier ogs at han er totalt imot islam og har ogs ytrer flere hplse innlegg p Facebook. Du kan lese mer om saken her.

Istedenfor klage og komme med hplse ytringer, s burde vi smile over at vi faktisk har det s forbanna godt og samtidig hjelpe andre som faktisk ikke har det like bra.

Tilbake i kollektiv-hermetikken s vknet jeg opp fra min egen tanker, bussen var snart framme. Og etter en liten diskusjon med meg selv s sa jeg unnskyld til samvittigheten min. Herregud jeg er jo ung, sprek, lovende, bor i Norge og har fast inntekt. Det er det ikke alle som har, dessverre. Resten av dagen gikk jeg rundt og smilte snn at alle rundt meg lurte p hva i alle verdens hjrner det var som feilet meg, og det har jeg fortsatt med gjre. For hvorfor skal jeg ikke smile?

(Funfact: Hvis du googler ''norsk klaging'' og trykker p Google Maps s fr du opp Thon Hotel Bergen Brygge.)

Takk for meg.

0

Norge mitt Norge

    Publisert 12.10.2014 klokka 00:27 i kategorien Hjemmeside

vre nordmann i dag handler frst og fremst om vre stolt. Stolt over vre hvit. Stolt over ha masse penger. Stolt av kunne g rundt i en bunad. Stolt over ikke egentlig ha noe annet bekymre seg over enn sine egne sm tanker. Stolt over norske tradisjoner. Stolt over at vi har hvite landsmenn som kan g fort p ski nr vi selv kan sitte hjemme i sofaen under et pledd med kakao. Stolt over finne sin egen stolthet i et eller annet som har med Norge gjre. Stolt over at vi er norske. Stolt av finne vre egne verdier. Stolt av henge norske flagg p juletreet, som egentlig er fryktelig''harry''. Stolt over g opp og ned Galdhpiggen. Stolt over synge nasjonalsangen vr. Stolt av norske dikt. Stolt av bli sammenlignet med vikinger. Stolt av fedrelandet. Stolt av at vi er en oljenasjon. Stolt av kunnskapen vi fr. Stolt av at vi kan ligge trygt i en varm seng under et varmt tak hver eneste natt. Stolt av g p skyter. Stolt av tjene rikelig med penger. Stolt av kunne studere. Stolt av kjenne sin egen frihet. Stolt av ha egen hytte. Stolt av ha en TV p egen hytte med boblebad og trdlst Internett. Stolt av drikke norsk sprit. Stolt av bli sammenlignet med noe som er skikkelig norsk. Stolt av kunne dra til sydlige land og f skryt av sitt eget land. Stolt av kunne skryte av andre nordmenn, nr vi selv tillater at andre er bedre enn oss. Stolt over at vi fler oss bedre enn andre. Stolt av engelsken vr. Stolt av kjre rundt i dyre biler. Stolt av norsk mat. Stolt av at vi har en konge som egentlig ikke gjr nytte for seg. Stolt av naturen vr. Stolt av snen vr, som vi alltid klager p. Stolt av vret, som vi ogs klager p. Stolt av at vi har s mye fisk. Stolt av at vi er trygge. Stolt av alle stedene vi har i Norge. Stolt av verdens strste hjemmestrikka votter. Stolt av Mjsa. Stolt av Hardangervidda. Stolt av variasjoner i hverdagen. Stolt av familien. Stolt av oss selv. Stolt av det vr kultur. Stolt av vre prinsipper. Stolt av Asbjrnsen og Moe. Stolt av grunnloven. Stolt av motstandsbevegelsen. Stolt av tillit. Stolt av demokrati. Stolt av vr betydning. Stolt av kunne sende landsmenn ut i krig. Stolt av noe vi tror er likestilling. Stolt av alfabetet. Stolt av samfunnet. Stolt av Lofoten. Stolt av elg. Stolt av makt. Stolt av Grieghallen. Stolt av flagget. Og strst av alt, stolt av hvert r f hre at vi er verdens beste land bo i.

Men allikevel s klager og sutrer vi over at alt er s forbanna jvlig hele tiden. Ingenting er bra nok. Ingen er bedre. Ingen skal f lov til vre bedre. Og hvis du er svart? Nei, faen da stoler vi ikke p deg. Vi dmmer deg. Vi dmmer din tro, din religion, din stolthet. Vi kaller deg opp og forflger deg helt til du blir kastet ut av landet og tilbake til der du ble fdt. Til det utrygge stedet du kom fra som vi her i Norge ikke aner hvordan er eller fles, bortsett fra nr vi ser det p film. For det eneste vi bryr oss om er oss selv. Vre ting, vr nasjon, vr trygghet. Og den skal du faen ikke komme hit og delegge for oss. For vi er Norge. Norge for Nordmenn. Og alt var jo s mye bedre fr, nr alle var kritthvite og det verste som skjedde var nr et lite eple ble stjlet p fruktmarkedet. Nei, her skal den uovervinnelige kapitalistiske og nasjonalistiske kulturarven mates inn med bunad og teskje fra frste morsmelk snn at burka blir et like fjernt fremmedord som avstanden til Usbekistan. Det er derfor vi har stemt fram den regjeringen vi har n, snn at vi kan renske ut alt som ikke er ekte norsk hvitevare av en kulturarv som vi skryter s hyt av og heller satse alt p penger til de aller rikeste hvitingene. For trygghet er jo viktigst, spesielt ettersom alle i kommentarfelt p Internett vet at andre religioner og hudfarger er farligere enn ekte norsk hjembrent og FRP.

Mye tyder p at vi har glemt gamledager hvor et fattig Norge selv trengte hjelp fra andre land, kom i krig og ikke hadde s mye skryte av.

For hva slags kultur har vi egentlig? Fremmedfrykt og intoleranse blandet med skummelt melk og geitost? Tja, kanskje det er noe ta vare p en kald vinterdag.


Vrt samfunns viktigste bevis p respekt.


Men ikke tvil p at jeg elsker landet mitt, det er bare det at jeg missliker sterkt den holdningen og egoismen som ligger i det.

For vi har blitt en gjeng med egoistiske og pompse potetsekker, og n er det p tide gjre noe med det.

Takk for meg.

1

Sprsml som river

    Publisert 06.10.2014 klokka 23:18 i kategorien Verden

Hvor mange egg kan du putte i en trketrommel? Hvor mange dverger er det plass til i et fly? Hvorfor er brokkoli s rare?

Dette er noen av de uunngelige sprsmlene som hjernen min framkaller i lpet av en kort uke. Og hvor lang er egentlig en kort uke?

For mens en mrk fotballsky har lagt seg over et ellers s solfylt Bergen, lister jeg meg stilt p t rundt i gatene med mine tanker om verden som ikke helt klarer kategorisere seg selv uten manuell hjelp. For hvem la egentlig den frste brosteinen i Bergen? Har vi et sted som viser hvor den ble lagt? Er det et skilt som sier '' HER ER DEN FRSTE BROSTEINEN''? Har vi et navn? Kjnn? Alder? Sivilstatus? Hvem var denne personen? Og hvem fant egentlig p dette med brostein og lave hus? Jeg har s mange sprsml som m besvares. Hvorfor skreller mennesker poteter? Hva gjr vi hvis det blir en ny istid og Lars Monsen er opptatt? Hvorfor kan ikke bjrner le? Og hvorfor heter det pungdyr og ikke pungbjrn? Men kanskje det viktigste av alt, hvorfor er mennesker s onde?

Samtidig som USA bomber verden for vise hvem som er sjefen, Tybring-Gjedde kjefter p andre, og forskjellige mennesker fortsatt hetser andre mennesker p det store internett, s sitter jeg her med en kvikk lunsj og tenker over livet. Et dypt og dystert rom som ikke alle tr bevege seg inn i. Neida, ikke s dystert faktisk. Bare litt av og til nr jeg tenker over hvorfor mennesker er s onde.

I mitt hode er alt i livet individuelt, enten du er muslim, kristen, hvit, brun, grnn, homofil, heterofil, autofil, fransk, norsk, spansk, finsk og alt som man kan relatere ulike mennesker til. Uansett hvor du kommer fra og hvilken relasjon du har, s er alt individuelt. Du er ikke automatisk slem hvis du er en stor skallet mann fra England med tatoveringer over hele kroppen, og du er ikke automatisk en terrorist hvis du er muslim. Du er heller ikke en som str for krig og blod bare fordi du har et pass fra Israel eller USA. Og du er heller ikke trnder bare fordi du har bart. For alt er opp til hvert enkelt individ hvordan man vil bli oppfattet. Noe som er ganske logisk, men tydeligvis er veldig vanskelig i praksis verden over. For hvorfor skal man dmme flere mennesker samtidig nr et menneske som har gjort noe galt kan relateres til andre mennesker som ikke har gjort noe galt? Jeg syns det er sprtt.

La oss late som at vi vet du skal d imorgen, du fr se din egen begravelse og hre alt som blir gjort og sagt. Hvordan blir du husket? Er du fornyd? Angrer du p at du ikke gjorde noe du hadde skikkelig lyst til? Dmte du folk p feil grunnlag? Eller er alt bare positivt?

Jeg vet i hvert fall at jeg ikke hadde vrt fornyd enda, forlate en verden som forfaller er liksom ikke helt meg.

Alt er psykisk. Og da mener jeg absolutt alt. For det eneste som trigger deg, stopper deg, hater deg er din egen stemme som sier at du ikke er god nok. Du er ikke god nok, andre er bedre, jeg er teit. Blablabla.

Alt er psykisk og alt er individuelt, men hvordan skal vi klare f dette inn i praksis? Enda et sprsml som er like lett svare p som slikke albuen sin mens man har en skje i munnen.

Du er din egen herre og du skal ikke dmme andre ut ifra det du antar er rett, burde vrt en gylden regel skrevet i gullskrift et eller annet sted sammen med kardemommeloven.

For hvorfor kan vi ikke bare ha det fett sammen? Hvorfor m vi bruke fysisk makt for vise at vi har rett, dette gjelder bde individuelt og generelt. Hvorfor kan vi ikke bare gjre det vi liker best alle sammen? Som se p ''Farmen'' eller grille tomater? Hvorfor kan vi ikke bare alle sammen sette oss ned i samme sofa og tenke over hvordan julebordet til trrlagte alkoholikere egentlig er? S kan vi le litt og spise brownies mens vi ser en drlig film fra 80-tallet som handler om en tyv som stjeler ting fra andre og blir tatt av en helt som er super.

Kan vi ikke bare skjnne at alt i verden er psykisk og individuelt og faktisk akseptere andres eksistens uten fle en trang til faktisk fortelle dem noe hvis vi ikke vil bli kjent med de?

Hvorfor m egentlig mennesker vre s onde?

Og hvorfor har ikke alle samme pass?

Nei, det er mange sprsml p en sen mandag.

Alle bilder er hentet fra Google. Jeg er lat iblant. God natt.

0

#Mindue

    Publisert 01.10.2014 klokka 02:40 i kategorien Hjemmeside

Endelig har undertegnede ftt det store Internett trygt inn i det vakre kollektivet som har vrt p en ustdig flyttefot p bare noen f hundre meter snn at han kan mate dine to sm yner med lange filosofiske setninger uten komma snn at du faktisk blir andpusten av lese hva som str. Gratulerer, du er forbi frste setning. Andre. Og tredje. Fjerde. Ja.

Frst og fremst vil jeg vise dere en due.

Dette er den mest kjente duen, byduen. Ikke skogsduen, klippeduen eller tyrkerduen, men byduen. Denne duen, byduen, som vi kan kalle for Ivar er en velformet due som levde et godt liv med sin duefamilie et eller annet sted som ikke er navngitt. Der var de lykkelige helt til familien til Ivar, som nsker holde seg anonyme, og Ivar ble kastet ut fra sitt hjem. Ivar har ikke jobb, siden han er en due og dermed alltid ftt avslag p Narvesen hver gang han har skt p stillingen som fransvarlig i frdisken for forskjeliige typer fr som da er det duene liker mest av alt i hele den store verden. Ivar har heller ikke rettigheter hos NAV siden NAV ikke har noen form for konomisk ordning for disse duene som andre arbeidslse arter(LES:Mennesker). Idag mtte Ivar og den anonyme familien flytte ut fra sin leilighet, som er et eller annet sted som ikke er navngitt, siden det kom noen pengeinnkrevere som kastet de ut fordi de ikke hadde betalt husleien sin. Familien til Ivar, som nsker vre anonyme, og Ivar har dermed mttet flytte ut p gaten med veldig mange andre duefamilier i samme nd som familien til vr helt.

Heldigvis er det ikke tiggerforbud i Bergen enda snn at Ivar og familien til Ivar, som nsker vre anonyme, kan tigge her hvis de vil, enn s lenge. For jeg kan se med mitt skarpe ye at det foregr en kampanje for tiggerforbud i Norge som spres og som kan fre til enda flere duer i de omrdene som ikke har tiggerforbud, som Bergen. Vi blir dermed overbeduet og alle kommer til henge opp bannere imot duer samtidig som de krever at staten skal kaste ut disse stakkars duene, som selv har innebygde vinger snn at de bare kan fly tilbake igjen hvis de vil. Det har ftt duemotstanderne til se rdt, i alle fall de som ikke er fargeblinde, og krevd at minst 50% av byduene blir henrettet med sprettert. Det vil si at vr helt, Ivar og hans anonyme familie som nsker vre anonyme p grunn av familire rsaker som gjr at de nsker vre anonyme har en veldig stor sjans for f en spretten sprettert midt p seg et eller annet sted.

Her ser dere mange byduer i Bergen som kjemper for livet, protesterer mot myndighetene og lurer p hvor de skal gjre av seg. De klikker snart. Og en anonym due som en sikker kilde har snakket med sier flgende om saken:''Skjedde med ha det fett?''.

En av kampanjene til duemotstanderne er denne:

Det fr meg til tenke p ting og gir meg en del sprsml. Hva skal de gjre da? Skal de g rundt late som de fr mat? G p en restaurant for penger de ikke tjener siden de ikke fr jobb? Skal de tigge p steder det er lov tigge? Eller er det hele bare en misforstelse? Er det snn at dette skiltet kanskje ikke er laget av duemotstanderne, men av dueforkjemperne? Er det da snn at dueforkjemperne tenker p helsen til duene? Skal man ikke mate duene fordi de kanskje kan bli overvektige og dermed ikke presterer fly lenger? Begynner de vugge? Blir de avhengige? Liker de sjokoladeplegg? Er det nok fr? Hvor mye kostet maten? Eller tenker de rett og slett p at duene muligens kan ha glutenallergi og trenger litt annen mat for ikke bli syke? Det er mange sprsml man kan stille seg uten f svar.

Men toleranse for duer er viktig uansett om det er en bydue eller en annen due. Hvis du ser en due som fler seg utsttt ta bilde av den, legg den ut p Instagram og tagg den med #Mindue.


#Mindue

1

Status

    Publisert 21.08.2014 klokka 21:41 i kategorien Hjemmeside

Nei, du vet. Det er ikke s lett opprettholde en snn side nr man har flyttet og ikke har adgang til noen som helst form for Internett uten at det skal koste deg skjorta. Ja, for skjorta koster faktisk ganske mye. Spesielt hvis den er hvit og har et eller annet merkelig merke fra Italia eller noe snt. Uansett, jeg prver. Prver glede meg selv med min lidenskap til f ut absolutt alt det rare som sirkulerer rundt i hodet mitt som en eneste stor masse som tetter seg et eller annet sted. S da mtte jeg enten skaffe en rrlegger eller dra til noen bare for lne det fantastiske Internettet de hadde tilgjengelig. Ikke bare da, men det var en fordel. Jeg kaller det rutinert. Elsker vre rutinert, selv om jeg bare er ''ungklven' som de sier der jeg kommer fra et sted langt bortgjemt i skogen et sted.

Rett bak det treet ved fossen der ble jeg oppfunnet en gang i tiden, sier ikke nr.

S selv om det har gtt like lang tid som en skilpadde p morfin i et maraton siden sist innlegg s gir jeg meg ikke. Snart kommer Internett i mitt nye hjem og jeg skal fore hjernen din med tilfeldig svada som hever seg sakte men sikkert oppe i hodet mitt og venter p komme ut. Jada. Men n som min dagligdagse tilstand er neddopet p penicillin s er tankegangen min like varierende som et vepser i nordavind, og mine filosofiske scenarioer bytter like mye akt som hurtigsjakk s stopper dette innlegget like brtt som det startet.









Til slutt vil jeg bare si at poteter uten skall er skikkelig oppskrytt. God natt.

2

GJR MEG OM TIL EN PENSJONIST, N!

    Publisert 29.07.2014 klokka 01:08 i kategorien Verden

Samtidig som jeg nsker vre like spretten og spontan som en forvirret gresshoppe med maur i beina, s nsker jeg av og til bare vre en pensjonist som liker kaffe. Jeg hater kaffe. Ikke det at jeg ikke respekterer de som liker kaffe, men nei. Jeg og kaffe hrer liksom bare ikke sammen. Vi har prvd flere ganger tilpasse oss i forskjellige varianter, men det funker bare ikke. Da foretrekker jeg heller brus med alt for mye sukker i snn at jeg p den mten kan vkne til liv fr tolv. Neida, jeg har ikke et drlig eller stressende liv som gjr at jeg blir deprimert over hver minste detalj. Jeg bare vil vre ei st lita bestemor som lager vafler til barnebarna sine. Okei, har jeg problemer? Det jeg mente var at det virker s fint bare ta livet med ro, g turer og vre ferdig med det prve f noe ut av livet sitt samtidig som finne noen som vil vre med p finne noe ut av livet ditt, og hennes. Eller hans. Eller Bjarne. Nei, men tanken er jo fin. P en mte. P en annen mte er jeg jo ung og sprek, eller i hvert fall ung. Og jeg har muligheter til gjre ting med livet mitt som dessverre ikke en pensjonist har muligheten til lenger. Ikke det at jeg antar noe, men jeg vil utforske verden og bli kjent med dyr og mennesker. Trr og alt for lange oppoverbakker. For mlet mitt med livet, som jeg tenker i skrivende yeblikk, er at jeg vil oppleve ting og samle masse historier jeg kan sitte og fortelle mine barnebarn. Med mindre jeg blir steril eller ensom. Men det har jeg ikke noen planer om, neida. Jeg skal vinne over livet, hvis det er lov si. Erobre historier og dytte de inn i ra til barnebarna mine som en ptrengende q-tips som bare hakker seg vei. Ikke det at jeg vil tvinge livet mitt p noen, neida. Jeg vil bare ikke sitte ensom og forlatt i en campingstol et eller annet sted i Norge og spise baconplse med ost inni for virke kul nr jeg blir gammel. Eller kul blir man jo ikke hvis man sitter ensom i en campingstol med en baconplse. Hadde sikkert ogs solet meg med en alt for trang helsetrye, hadde gjort seg. Nei, da skulle jeg heller lrt meg drikke kaffe snn at jeg kan f meg kaffevenner og beske de bare for drikke kaffe. Hres jo litt kjipt ut det og, p et vis. At man bare har venner fordi man liker kaffe. Da ville jeg heller hatt venner fordi jeg liker pannekaker, selv om det ogs kan hres like kjipt ut s liker jeg i hvert fall pannekaker. Pannekaker med blbr. Det hadde vrt noe.



Men selv om livet kan vre stressende iblant og man ikke akkurat blir lykkelig av nyhetsbildet eller av mennesker som frydes over at andre mennesker blir kastet ut av det fine landet vrt, s finnes det vel alltids hp! Gjr det ikke? Jeg blir mer og mer usikker faktisk. Usikker og irritert over at mennesker skal frydes over andres elendighet. Og at verden ikke bryr seg om at 226 barn har blitt drept p bare 20 dager i Palestina, og sikkert flere i skrivende stund. Jeg liker ikke verden, den er ond. Litt som kaffe. Men jeg liker pannekaker med blbr, og jeg hper at verden en dag blir snn. Hadde vrt fint. Hadde vrt veldig fint om mennesker en dag bare kunne bry seg om andre mennesker istedenfor gi s fullstendig faen eller frydes over elendigheten.


At over titusen mennesker faktisk liker dette her gjr meg kvalm og irritert. Hvor er medmenneskeligheten hos det norske folk? Spr jeg meg igjen til et ensomt ekko av meg selv.

Nei, jeg avslutter kvelden med si som Einstein sa s fint: ''Verden blir ikke delagt av ondskapen, men av likegyldigheten som lar ondskapen skje''.

Eid mubarak til alle muslimer!

Peace

5

MENINGSLS SNDAG

    Publisert 27.07.2014 klokka 22:07 i kategorien Eple

Se for deg at du med lukkede yne stopper en spinnende globus med pekefingeren din og bestemmer deg for at dit skal du dra med en gang. Det vil jeg gjre en dag. Bare la spontaniteten overta livet mitt og sende meg av grde til et helt nytt sted. Bare det ikke blir Bod eller Elverum, hadde vrt litt kjedelig nr man hper p Cuba eller Jomfruyene. Uansett s blir det ikke idag. Nei, idag er det sndag og livet mitt har gtt i hvilemodus. Jeg er satt p vent. Litt som nr bjrner gr i hi. Det hres egentlig helt fantastisk ut. ''N, gidder ikke livet i et halvt r jeg. Natta''. Akkurat det hadde vrt noe for meg idag. Kreftene mine idag gr i en eller annen form for berg- og dalbane hvor jeg i det ene sekundet kunne lpt alt for mange mil, mens i det andre er jeg som en hvalross p valium. Livet tar p, men jeg prver. Prver ikke la meg irritere av at andre mennesker koser seg over at andre mennesker blir kastet ut av landet vrt med tvang og sendt ned til det utrygge stedet de opprinnelig kommer fra. Jeg prver bare kose meg med den alt for store pizzaen jeg kjpte. Den var ganske digg selv om jeg ble alt for fort mett alt for tidlig, som vanlig. Ogs surfer jeg p Netflix fordi Netflix er min beste venn idag. Jeg elsker sndager.

Man har liksom n dag i uken hvor man bare kan koble helt ut. Elsker koble helt ut. Det finnes vel ikke s mye som slr det koble helt ut. Kanskje hvis du hadde vunnet kjempe masse penger p tipping eller plutselig fant ut at et skotsk hylandsfe med slips hadde sltt leir rett utenfor leiligheten din. Det hadde faktisk vrt gy. Kunne man tatt en real selfie. Eller masse sm og alt for gule kyllinger. Jada, det er mye gy man kan oppleve annet enn ikke gjre noen ting bare fordi det er s vanvittig digg bare ikke gjre noen ting. Som faktisk g ut dra en dag. Var faktisk veldig nr dra idag selv, men s snudde jeg. Det er jo tross alt sndag!

Og siden livet og tankene mine idag egentlig ikke gir s mye mening s kan du heller f se livet mitt akkurat n i bilder. God fornyelse.























Ja, jeg vet jeg har det LITT for morsomt i mitt eget selskap. Skal snakke med noen om det, etterhvert. Men du vet, nr man blir ordentlig godt kjent med en person s har man det jo s gy.

PS: Sjekk ut Harald lenger ned p siden min. Han er snill.

22

Jeg hater mennesker

    Publisert 25.07.2014 klokka 00:50 i kategorien Verden

Egentlig burde jeg gtt rundt som et eneste stort smil idag med tanke p det fantastiske vret som har fylt Bergen i det siste. Men akkurat idag, mens solen har grillet oss bare vi tenkte tanken p g ut dren s har jeg flt en enorm irritasjon. En irritasjon verre enn femten myggstikk og sju munnsr. Jeg har flt p mitt eget enorme engasjement som har frt til minst frtinitusenfemhundreogttini tanker om verden, livet og mennesker generelt som bare presser seg p og fyller hodet mitt med all mulig sinne. Jeg er sint. Sint p mennesker. Jeg er s sint p mennesker som gjr andre mennesker noe vondt. Men s tenker jeg samtidig p at det er jo bare noen millioner r til Norge er ubeboelig, og enda mange millioner r til det faktisk ikke eksisterer noenting, ikke noe liv. Ingenting. Og da gr jeg gjennom en merkelig prosess i hodet mitt som jobber med komme fram til en eller annen konklusjon om et eller annet med at n m faktisk noe skje snart, eller s er det ikke noe vits. Litt snn som man fler det hvis man kommer for sent til noe, s mister man litt motivasjonen til dra fordi man er s sent ute og ditt bidrag til det ''noe'' du skulle rekke begynner bli meget ubetydelig. Samme fler jeg. Herregud, jeg er jo bare en fyr p tjueto r fra bondelandet p stlandet som har flyttet til Bergen for begynne med noe som kalles for ''livet'', aner ikke hva det gr ut p enda, men en definisjon er sikkert snart forestende. Og hva er det jeg, JEG? kan gjre for bidra med noe som helst. Jeg er jo egentlig en meget userist type, en type som elsker le, smile og f folk til le. Mitt liv er basert p latter. Men av og til s reagerer jeg sterkt p enkelte ting. For det finnes jo en slags rd trd mellom f folk til smile, le og vre lykkelige til faktisk srge for at de har det bra. Har du det ikke bra s har du tungt for vise lykke, smile og le. Og mitt liv, mine tanker, jeg, meg og stemmen i hodet mitt forteller meg at jeg bryr meg faktisk om andre mennesker selv om det er de jeg misliker mest. Jeg tenker kanskje for mye p at andre mennesker ikke har det s alt for bra i verden, jeg tenker kanskje alt for mye p at mennesker blir urettferdig behandlet av andre mennesker. Derfor s misliker jeg mennesker samtidig som jeg vil at alle skal ha det bra. Ja, det er en merkelig kombinasjon, litt som vre allergisk mot melk men allikevel drikke det fordi du elsker det. Eller noe snt. For det er jo mennesker sin feil at andre mennesker ikke har det bra. Og hvorfor er det snn? Hvorfor kan ikke alle bare ta en fest i ny og ned, le og ha det fett hele tiden? Hvorfor er det forbanna vanskelig vre lykkelig? Selv s er jeg lykkelig, men jeg blir ulykkelig p andres vegne. Jeg blir trist og lei.

Det jeg blir mest trist lei av er nr man ikke skjnner at nok er nok. Man tenker at fred er en fjern drm bare filosofiske mennesker eller de som er hye p et eller annet tenker. Hippier, de drmmer om fred. Men hvorfor er det s jvla urealistisk at mennesker skal la vre drepe hverandre? Hvorfor skal det vre en fjern drm? Den eneste logiske forklaringen jeg finner er at alle sammen tenker at det er umulig, og da blir det jo umulig siden alle sammen tenker det samme. Alts, at det er umulig. Hvis alle hadde tenkt at det var mulig s hadde jo noe skjedd. Hvis alle verdens ledere hadde samlet seg i et rom og diskutert et eller annet om at n skal vi prve f flest mulig til ha det best mulig s hadde jo noe skjedd. Men neida, vi skal fortsette sprute blod over landegrenser. Bombe medmennesker med akkurat de samme organene i kroppen som det du og jeg har. Og barn, ja mennesker dreper barn.

For hvorfor kan ikke bare barn f lov til vre barn i fred og ro? Hvor det verste scenario i livet er det som skjer i nuet? Hvorfor m de blandes inn i en ubetydelig dritt-krig nr det eneste de er opptatt av er ha det gy? Hvorfor kan ikke alle voksne mennesker i verden som er intellektuelle nok til forst hva som er rett og galt bare oppfre seg som barn? Som f.eks barnehageonkler og tanter? Da hadde vi ikke hatet hverandre s forferdelig mye hele tiden. Min intoleranse starter ved det intolerante, jeg tolerer ikke intoleranse. Og vi hadde i hvert fall ikke opplevd hat, generalisering og fremmedfrykt p det store Internett. Jeg blir like kvalm hver gang jeg ser det. Og jeg fr faktisk ikke sagt det nok. Kjenner en form for oppgulp presser seg p og vil ut og over hele skjermen. Gulp, det er jo nettopp det, det er.
Voksne mennesker med fullt navn p sosiale medier som skriver dritt om andre mennesker og pstr at det har null betydning for noe som helst at de skriver det, litt som meg bare andre veien. Hvordan kan de g rundt oppreist i vrt samfunn nr de har ytret ren og skjr dritt p sosiale medier med fullt navn og bilde snn at alle som vil kan se det? Hvorfor kan vi ikke stoppe de? Hvorfor kan de ikke gi seg? Hvorfor m de spre snne ting som skaper til mer hat og dritt. Ja, jeg m si ''dritt' for det finnes faktisk ikke en annen beskrivelse for det. Pisspreik, sier du? Joda, men det er ikke sterkt nok. Hvorfor har vi nordmenn en s stor trang til ytre s trangsynte og generaliserende innlegg om utlendinger og andre mennesker generelt som de mener ikke er bra for vr nasjon? Vr nasjon. Herlighet, vr nasjon er en konsekvens av verdens egoisme. Hadde vi ikke hatt land, hadde vi ikke hatt krig. Som Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chiraq Rashmikant Patel fra Karpe Diem rapper i sangen ''Dj vu''; '' For snn som jeg ser det bor alle mann i samma land, og spr du meg s burde alle prate samma sprk, og ikke bare bo i samme gate, men samme kk''. Og i den samme sangen s sier de ogs: ''Vi later som om frykt ikke avler hat, selv om muslim brukes synonymt med Taliban''.Og mer riktig fr man det jo ikke.

For 22.juli i r s skrev jeg om hvordan vi nordmenn har tatt hnd om terroristen Anders Behring Breivik, men at holdningene hans lever videre. Og det har jeg ftt bekreftet hver dag siden. Og det handler ikke bare om hat mot muslimer, men ogs mot jder. For selv om jeg hater styresmaktene i Israel for at de dreper barn, og like mye at vi og USA gir penger til de, s har jeg stor respekt for jder. For det handler jo ikke om religion, men om mennesker som gjr umenneskelig ting mot andre mennesker. Og de hater jeg. For det er jo samme pokker hvilken hudfarge, religion, bakgrunn, legning eller til og med hrgel du har, behandler du andre mennesker p en forferdelig mte s burde du st til ansvar for det ogs. Ikke ddsstraff, det blir for enkelt. Og uansett s kan du n tenke at jeg snakker litt i mot meg selv siden jeg hele tiden sier at ''hat avler hat'' samtidig som jeg sier at jeg hater styresmaktene i Israel som dreper barn og okkuperer et folkeslag og bedriver ren og skjr terrorisme. Men fakta er den at de som mennesker fortjener alt godt, og jeg er villig til respektere de. Men som ledere av en nasjon som bestemmer seg for g til krig mot et annet, s hater jeg de. Akkurat som jeg hater mker. De kan f lov til eksistere og ha det s godt de bare vil, bare de ikke skriker utenfor soveromsvinduet mitt nr jeg skal sove.

Og idag s ble livet mitt ekstra irritert p verden etter at PST fortalte om en mulig terroraksjon mot Norge. Jeg tror det bare er tull, men det er en ting. En annen ting er all den forferdelige hetsen og hatet mot innvandrere, n muslimer, som bare sprer seg og gulpes opp overalt. Og da kommer vi tilbake til disse menneske med fullt navn og bilde p Fjesboka som ytrer de mest utrolige ting. Hat avler nok en gang hat. Hvorfor gjr vi dette? Jeg kjenner jeg blir s kvalm. Voksne og av og til velutdannede mennesker spyr ut de groveste anklagende og kommentarene mot andre mennesker som har en relasjon til andre mennesker som igjen kanskje har en tilknytning til noe voldelig. Og alt dette her har vrt oppe i hodet mitt og rullet rundt som en stor gorilla med hemoroider i hele dag, jeg vil ytre min forelskelse for fred, kjrlighet og lykkelig mennesker med latter, glede, sang og fest. Hvorfor er det s vanskelig f det til, verden? Hvorfor er vi ndt til drepe barn for f frem vr mening? Hvorfor m vi komme med fremmedfrykt, intoleranse og generell hat p sosiale medier? Og hvorfor slr det aldri feil? Jeg skjemmes. Man kan nikke og vre enig, men skjer det igjen? JAAAA. Hvorfor? Jeg trenger frst og fremst svar p hvorfor nordmenn m ytre hat og dritt p sosiale medier, s kan vi ta det derfra.

Her ser du et bilde som jeg har laget med litt hjelp fra paint. Alt dette er hentet fra Nettavisen sitt kommentarfelt p Facebook under en sak om terroren i Norge. Her er det ren og skjr rasisme, fremmedfrykt, intoleranse, hat og sppel som ytres. Jeg mtte g langt inn i meg selv fr jeg valgte sensurere disse menneskene, men de vet godt hvem de er selv. Grunnet til at jeg valgte sensurere disse menneskene er fordi jeg fler det hadde tatt bort s mye fokus fra det som var s viktig, det hadde skapt hat, mot de og mot meg. Men jeg er s lei og sint p disse menneskene som er med p skape en verden fylt med hat. De grer alle under den velkjente kammen og neste gang kan det hende jeg velger legge ut disse menneskene med fullt navn og bilde.

Man er ndt til bli litt krass iblant, for vi kan ikke fortsette bare se p at hat spres. Det gr over i likegyldighet og ingenting skjer. Jeg vil helst bare g rundt og vre en klovn, men min samvittighetsfulle indre stemme ber meg innstendig om i hvert fall gjre et lite forsk. Lag en blogg, skriv hva du mener og fyll p med litt humor i ny og ned. Joda, men akkurat n s er humor litt vanskelig. For n er det faktisk p tide at man forstr at nok er nok. Slutt spre hat nr man kan spre kjrlighet. Klissete, men mye bedre. Og fred, tenk da. Lukk ynene og se det for deg, pust inn og se det for deg. Det jeg ser for meg nr jeg lukker ynene og tenker p fred er John Lennon. Jeg elsker John Lennon. For et fantastisk menneske det var, for noen fantastiske holdninger. John Lennon er mitt store forbilde, ikke som sanger siden jeg suger til synge og heller ikke kan spille et eneste instrument. Men som menneske. Han hadde alle de verdiene og holdningene som veldig mange mennesker mangler, spesielt de som ytrer hat p sosiale medier, eller de som dreper barn i en undvendig dum krig.

Du kan godt kalle meg en like stor urealistisk drmmer som John Lennon, for det er jeg. Men hvor urealistisk er det egentlig hvis ingen hadde tenkt at det var urealistisk? Den eneste som stopper deg fra drmmen din er deg selv, er det vel noe som heter. S det vil jo da si at hvis alle sammen i hele verden tenker at fred og menneskeverd er mulig over hele verden, s er det jo mulig! Bare tenk logisk p det. Hvis vi stopper spre hat, inkludert meg selv om de menneskene som dreper andre mennesker og de andre menneskene som sttter de menneskene som dreper andre mennesker, og istedenfor sprer kjrlighet og hp, respekt og toleranse s hadde vi jo kanskje rukket f til noe positivt her i verden fr en ny istid og masse svarte hull som spiser opp seg selv kommer og delegger det lille hpet vi hadde. Gjr som Harald (ref: forrige innlegg), kos med trr til dere smiler hvis dere er uenig i noe.

Til slutt vil jeg bare si at du er et fantastisk menneske uansett hvor enig eller uenig du er med meg, og takk for at du leste dette. Spre det gjerne til alle du kjenner som du er glad i. Og husk at det frste steget for en bedre verden er det du gjr selv.

Peace

4

Dovendyret Harald

    Publisert 24.07.2014 klokka 04:04 i kategorien Hjemmeside

YES, endelig er det onsdag. Eller teknisk sett s er det torsdag siden klokken har passert midnatt med hele femti deilige minutter as we speak, kompis! Og her sitter jaggu jeg p sofaen med Pepsi, to hamburgere og lar Punjabi MC med ''Chori Chori'' flyte langt inn i ra mine til stor fornyelse for de dansende hjernecellene mine. Og idag er jeg glad, eller akkurat n er jeg veldig glad. Jeg tenkte p pingviner istad og hvor kule de er ogs bare ble jeg vrende skikkelig glad. De er kule. Skulle nske jeg var like kul. Vil jo alltid vre like kul som noe som er kult, da hadde jeg vrt skikkelig kul. Eller Dovendyr. Dovendyr er dryt fete. Hvis du kjper et dovendyr til meg til jul s skal jeg oppkalle den etter deg! Lover. Men de er sikkert dyre. Det er ikke akkurat hverdagskost her i Norge. Ikke som mker. Hater mker. Ogs hater jeg ting. Jeg hater ting som ikke samarbeider med livet mitt nr jeg har drlig tid. Da blir jeg like frustrert som et ekorn med ntteallergi. Det m vre kjipt. Like kjipt som ikke ha en Pepsi klar nr man blir like trr som Sahara i kjeften etter ha spist masse popkorn p kino. De viste sikkert ogs en drlig film i tillegg snn at du blir skikkelig lei deg. Lei av leve i en verden hvor du ikke har nok Pepsi og ikke fr se en bra film nr du frst betaler masse penger for se en.


Dette er Harald, han syns livet er skikkelig digg iblant.

Neida, n skal ikke jeg bestemme at et random dovendyr fra Google heter Harald. Men han ser ut som en Harald. Spesielt hvis du ser ordentlig nye etter midt p nesa, mer Harald fr du ikke.
S vi kan kalle han Harald for n. For se s lykkelig Harald ser ut, bare henger der og smiler til livet. ''Hei, livet! Idag skal jeg kose med trr''. Jeg vil og kose med trr. Og smile. Iblant fler jeg meg som et dovendyr, mest av alt fordi det nettopp heter ''dovendyr''. Jeg kan vre litt doven iblant. Ogs smiler jeg og tenker p hvordan livet egentlig skulle vrt. Hvordan verden egentlig skulle vrt. Hvordan ting egentlig burde oppfrt seg. Ogs tenker jeg p alle menneskene som ikke har det like bra som Harald og meg. Hvis hvert eneste menneske i hele verden fikk en Harald hver, da skal jeg love deg at det ikke hadde vrt noe krig i verden. Bare se for deg alle overskriftene i media fylt med Harald'er som fr fredsprisen og hyllest. Heia Harald.

Frsteretten p f Harald mtte vrt Israel og Palestina. To brdre som AAALDRI blir enige om noe som helst. Spesielt Israel. Israel fr alltid det strste kakestykket fordi de har en veldig sterk venn som heter USA som truer Palestina med gi bort mesteparten av kaken sin til Israel siden Israel og USA er bestevenner, men hver gang Palestina nekter gi fra seg kakestykket s fr Palestina skikkelig bank av USA og Israel fordi de er sterke og bestevenner som leker mye sammen. Skikkelig urettferdig. Jeg vil gi Palestina masse kake, men jeg fr ikke lov fordi Norge som bestemmer over meg igjen vil ikke gi bort kake til Palestina fordi Norge vil fortsette gi kake og snn til Israel fordi Norge ogs er god venn med Israel og USA.

Men for vre helt seris i to sekunder, fuck Israel som dreper uskyldige barn og som har bosatt seg p Palestinsk jord i alt for lang tid. Og uansett hvor uenig man er i ting s dreper man ikke barn. De som trykker p avtrekkeren har skylden, og det er Israel. Fuck dere for at dere dreper barn, mennesker og okkuperer et folkeslag.




Det er ogs en snn jeg tenker veldig mye p, mennesker som ikke har det bra fordi andre mennesker er skikkelig dumme. sj, jeg liker ikke mennesker. Liker ikke mennesker fordi de er grdige, egoistiske og ekle. Litt som rotter. Hvorfor kan ikke alle vre som Harald? Harald er best. Harald er et forbilde for verden fordi han koser med trr og smiler av det. Snn burde verden vrt. Er vi uenige, ja da gr vi ut og koser med trr til vi smiler. Eller s kan vi spille Ludo. Fritt for vre bl, jeg vinner alltid nr jeg er bl. Ikke spr, det bare er snn. Ogs kan alle ha strhatt, alle m ha strhatt. Og sandaler. Sandaler er kult om sommeren, og strhatt. Hvis man har strhatt, sandaler og koser med trr til man smiler s kan man n langt i livet, eller kanskje ikke i denne verden, men du fr masse poeng i den velkjente karma-boksen. Den boksen har jeg rotet bort for lenge siden, sammen med glemmeboka. Men snn er det nr man blir eldre, man glemmer ting og blir rotete og snn. Jeg er litt rotete og snn. Det er vi alle. Men ikke Harald da, han er perfekt.



Her er jeg nr jeg skal skylle munnen med Colgate munnskyllevann. Den er bl og gir veldig drlig ettersmak. Spesielt hvis du prver drikke Pepsi etter ha hatt dette i munnen s angrer du deg s mye over livet at du vurderer ta 15 angrepiller p rappen, det er lite digg. Noe annet som heller ikke er s digg er at jeg ikke fr snudd det pokkers bildet snn at dere m se meg fra siden helt til nakken deres lser seg i en stor muskelprotest. Beklager for det p forhnd. Prvde snu det kanskje femten ganger p bildemappen min uten hell, det ble alltid vendt mot hyre. Tror jeg har drevet endret p dette i over en time n uten lykkes. MEN MEN, vi starter da ikke tredje verdenskrig av den grunn? Neida, her er vi alle venner. Og vi smiler og vi ler. Akkurat som Harald, dyrenes svar p Mahatma Gandhi.

7

Tre r, men fremmedfrykten str

    Publisert 22.07.2014 klokka 17:43 i kategorien Verden

Selvflgelig kan man ikke unng tenke p det som skjedde p denne datoen for kun tre r siden. Man registrerer datoen og tenker p det forferdelige som skjedde. n mann drepte alt for mange uskyldige mennesker for fremme sitt syn p verden, sitt hat. Og opp i alt det s var det av alle ting en nordmann, et sjokk for nasjonen. For hvem hadde egentlig sett for seg at det skulle vre en nordmann som hadde et slikt syn p verden og kunne utfre slike handlinger mot sitt eget folk? I hvert fall ikke Facebook. For idag, tre r senere, s har vi tatt avstand fra mannen, men ikke hatet. Selv idag s ser jeg det samme hatet flommer over p sosiale medier. Vi gir alltid ikke-norske skylden for alt, vi sprer drlige holdninger og hat mot uskyldige mennesker. Vi sprer rasisme og grer den velkjente kammen rundt oss som en lj. Husker hvordan Facebook s ut for tre r siden hvor alle konkluderte med at det mtte vre en muslim, det kunne ikke vre en nordmann som gjorde disse forferdelige handlingene. Det mtte vre en muslim eller i hvert fall et menneske med en annen hudfarge. Det gjorde meg enda mer forbanna. At samtidig som mennesker blir drept konkluderer en hel nasjon p sosiale medier at det er en utlending. De sprer hatet og fremmedfrykten enda mer. For hva hadde egentlig skjedd hvis det faktisk var en ikke-norsk som gjorde dette? Da hadde nok hatet blitt kt ytterligere. Men det var en nordmann, og hatet, fremmedfrykten og den fordomsfulle stemmen sluknet samtidig som kjrlighet og imtekommenhet vokste og spredte seg over hele landet. Det var fantastisk. Vi stod sammen, vi svarte hat med kjrlighet. Og vi stod sammen, som en nasjon. Vi viste akkurat hvordan terror skal svares, uansett. Og det gjorde meg stolt og trygg.

Men tre r senere s ser jeg fortsatt mennesker med den samme holdningen og intoleransen som denne nordmannen hadde. Det er forferdelig. Hvorfor har vi ikke lrt? Hvorfor kan vi ikke bare respektere alle mennesker som de er uansett? Hvorfor m vi forhndsdmme og spre hat nr vi hadde det s fantastisk med kjrlighet og toleranse dagene etter 22.juli 2011? Vi viste medflelse for alle, vi viste kjrlighet, og respekt. Vi var en nasjon man kunne vre stolt av, uten hat. Men p et eller annet tidspunkt s forsvant alt det, og det som stod igjen var at vi tok avstand mot denne mannens handlinger, men hans holdninger stod. Hans holdninger stod, ja. Det er det jeg ser p alle sosiale medier, kommentarfelt som spyr ut av seg alt mulig hat og intoleranse som gjr meg lettere skremt og flau over tilhre denne nasjonen. Voksne mennesker med fullt navn og bilde av seg selv og kanskje barnet sitt som profilbilde p Facebook som penlys sprer hat om andre mennesker, folkeslag og intoleranse som ikke er bra for noe som helst. Jeg skjemmes.

Hvorfor har vi ikke lrt? Det spr jeg meg om hver gang jeg ser slike ting. Hva m vi gjre for ha det like godt som de dagene hvor alle stod opp for hverandre i de dagene etter terroren? Vet ikke. M vi ha flere uskyldige dde mennesker drept av en nordmann? Det hper jeg virkelig ikke. For meg var den dagen en ekstrem vekker for alle holdninger man kan ha inni seg. For meg s var det en dag hvor jeg hpet at en hel nasjon vknet opp og la fra seg sine holdninger, sin fremmedfrykt og sitt hat mot andre mennesker uansett. Man skal ikke spre rundt seg av propaganda lignende trangsynte holdninger som gjr at vi en dag blir en innestengt nasjon som bare stoler p de med generasjoner av norskhet. Vi har jo alle lrt en dag at man aldri skal forhndsdmme et annet menneske. Har vi ikke? For selvflgelig s registrerer man en person og fremkaller sitt eget bilde av akkurat den personen. Men betyr det at vi vet hvem den personen er, kjenner vi den personen? Nei. Vi vet ingenting fr vi gir det mennesket en sjanse.

For jeg ser hatet mot rom og et tiggerforbud som vil gjre livet deres verre. Jeg ser holdninger mot andre religioner og mennesker som er forferdelige. Og jeg ser mennesker som skaper en falsk relasjon mellom et menneske med en annen hudfarge eller religion og terroristgrupper. Bare fordi et menneske kommer fra en annen nasjon, en annen verdensdel og med en annen hudfarge betyr ikke det automatisk at den personen vil delegge vr nasjon eller vr mte leve p eller hva pokker det er folk tenker. Jeg kjenner irritasjonen min sprer seg i hele kroppen. Jeg er s norsk at du kan kalle meg Galdhpiggen, men fyflate s flau jeg blir av akkurat det nr jeg ser slike holdninger. Hvor pokker ble det av medmenneskeligheten vi viste? Det er mitt strste mysterium i livet om dagen. Hvorfor kan vi ikke alle bare holde kjeft hvis det er noe negativt vi har si om en annen person, spesielt hvis vi ikke aner noe om den annet enn at vi selv har skapt en relasjon mellom de og ekstreme grupperinger i andre land? Og hvorfor kan vi ikke bare spre humor, kjrlighet og generelt glede til andre mennesker istedenfor? Hvorfor kan vi ikke g rundt og smile som en gjeng unger som nettopp har ftt seg en skikkelig stor soft-is med tutti frutti? Hvorfor kan vi ikke alle sammen bare le av tutti frutti fordi det hres s utrolig morsomt ut? Jeg har s mange sprsml, men fr aldri svar.

Hatet str og hatet lever s lenge ingen tar tak i det. Og det er umulig nekte p at dette hatet vi opplever hver dag eller ser hver dag som mobbing, hverdagsrasisme, fremmedfrykt og intoleranse er akkurat det samme hatet som denne nordmannen med skytevpen en vakker sommerdag 22.juli 2011 hadde. Vi kan nekte oss det s mye vi vil, men det er fakta. Det er de sm tingene man sier om andre mennesker man ikke tenker over eller i det hele tatt kan skjnne kan bli en stor greie. For alt sammen er holdninger som spres til andre mennesker og til slutt blir som en klokke man ikke hrer eller registrerer fordi det har blitt en del av hverdagen, helt til det eventuelt smeller p nytt og man for seg en ny vekker. Hvorfor kan vi ikke bare vkne og se det her med en gang? Hat mot det ukjente p sosiale medier. Typisk norsk bre hat. Typisk norsk vre negativ.

Min drm etter den forferdelige dagen var at alle mennesker i dette landet skulle vre med p bygge en nasjon som skulle vre forbilde for alle andre nasjoner som kunne oppleve det samme, svare hat med kjrlighet. For det er ingenting som er sterkere enn det. For la oss si dette ikke var en nordmann, la oss si dette var en terroristgruppe fra Asia eller lignende, ville vi da sendt militrstyrker dit da og drept like mange uskyldige? Og ville det hjulpet oss her i Norge? Ville vi flt oss bedre om vi sendte mennesker til det landet terroristene kom fra og drepte like mange uskyldige, om ikke mer? Jeg ville flt skam. Skam for at min egen nasjon kunne sunket like lavt og gjort akkurat det samme som det vi opplevde. Men n var det jo tross alt en nordmann, og vi kunne jo ikke akkurat gtt til angrep p oss selv heller. S vi hadde jo egentlig ikke noe annet valg enn vise kjrlighet, men vi viste kjrlighet og det funket s bra. Det var s riktig. Og hvis vi vil ha en bedre verden s er akkurat den mten respondere p etter et angrep i sitt eget land det eneste riktige. Hvis man alltid skal svare hat med hat s vil hatet bare gro og man blir aldri kvitt det, siden alle skal ta hevn p alle. Og det er en snn verden vi har opplevd, og det er snn verden vi ikke vil ha.

S noe m skje, frst og fremst hos oss selv. Vi m kunne se oss selv i speilet hver dag og tenke at; ''Hvis jeg vil ha en bedre verden, s m jeg starte med meg selv''. For hvis du ikke starter med deg selv, hvem skal du starte med da? Skal du starte med han uskyldige mrkhudede forbipasserende som sikkert er et ondt menneske? Nei. Du m starte med deg selv. Og vi m slutte spre hat p sosiale medier, usaklig hat om fattige rom, generelt fattige mennesker og mennesker med en annen bakgrunn enn oss. Mennesker som kommer hit fordi det er mye bedre leve her enn der de kom fra. Vi skal vise kjrlighet, omsorg, imtekommenhet og toleranse mot andre mennesker. Det er den eneste veien g for en bedre verden, nettopp vre et forbilde for resten av verden.



Til slutt vil jeg bare si at jeg er stolt over leve i et multikulturelt samfunn hvor mennesker faktisk har mulighet til f et bedre liv, men vi har fortsatt en lang vei g fr stoltheten min bli optimal. Gjr hverandre en tjeneste, se p deg selv i speilet og tenk p hva du har gjort idag for at verden skal vre et bedre sted leve for deg og alle andre medmennesker. Tenk p at vi alle er mennesker av kjtt og blod, uansett farge og bakgrunn. Stopp hatet og spre kjrlighet, det er det eneste som funker. For hat avler hat.

Og sist men ikke minst, stopp spre det samme hatet og holdningene p sosiale medier som Anders Behring Breivik hadde i hodet da han drepte uskyldige menneskeliv, deriblant barn, den grusomme dagen for tre r siden. Gjr det motsatte, latterliggjr holdningene hans ved spre kjrlighet til medmennesker og vis toleranse. For sammen er vi sterke. Og det er kjrlighet som vil vinne.

''Nr en mann kan forrsake s mye ondt - tenk s mye kjrlighet vi kan skape sammen''

Hvil i fred.

1

Mentaliteten i sndagsmodus

    Publisert 21.07.2014 klokka 02:18 i kategorien Eple

Samtidig som halve Norges befolkning har gtt i et lydlst hvilemodus, har hjernen min gjort det samme mens kroppen min har vrt p jobb. Livet er ikke en lek. Hadde det vrt en lek hadde jeg vrt den ungen som alltid nektet g av huska. Men av og til er det ganske godt legge husken litt til side. For hallo, A4-liv er kjedelig! Faktisk like kjedelig som en hvit vegg. De har ingen mystisk side, de bare er hvite. Hvitt er kjedelig. Like kjedelig som vre sulten men ikke orke lage seg mat. Da havner du i en forferdelig ond sirkel som bare utvikler seg til at du til slutt nesten ikke har noen valg, du m spise. Eller, du M ingenting her i livet, men du BURDE spise hvis du vil overleve. Noe jeg fikk bekreftet fra 4-5 innpslitne veps med lavt blodsukker idag nr jeg satt meg ned p bakken i tropevarmen med en rolig burger fra Esso hvor jeg prvde reise meg opp lpe men hoppet bakover og rullet rundt i et forsk p ikke bli stukket. Pustepause. Det s sykt dumt ut, og mange s p meg og tenkte sikkert sitt. S jeg bare sa at jeg var skikkelig allergisk mot veps, for ha en unnskyldning for vre livredd de. Jeg er egentlig tff da, lover. Men herlighet, veps! De er jo faktisk mer irriterende enn stalkeren din. Ikke at jeg har en stalker da, tror jeg. Man vet aldri, plutselig blir jeg overrasket.

Men snn er jo livet, man blir overrasket iblant. Enten man vinner i lotto eller blir ringt opp av ''luksusfellen'' fordi de fikk se alle inkassokravene og ble rimelig imponert. Jeg elsker overraske meg selv med frokost p senga iblant, da blir jeg glad. Glad og imponert over meg selv. Meg selv ass, stlending i Bergen. Dritkult. Bergen er fint. Nr jeg kom til Bergen s la jeg merke til at absolutt ALLE bergensere avslutter hver eneste setning med ''sant''. ''Du har vrt p butikken, sant?'', ''Jeg var i byen istad, sant?!'', ''Den fargen var skikkelig bl, sant?'' og '' Vi er jo her n, sant?''. I begynnelsen var det noe jeg la merke til og tenkte p hele tiden, helt til jeg klarte f det inn i mitt eget dagligdagse vokabular. Bitt av basillen, liksom. Hres litt vondt ut egentlig. Like vondt som se norske kommentarfelt p (u)sosiale medier.

Neida, vi leker ikke blogg. Jeg er bare alt for trtt til ha noen sammensatte tanker, det bare flyter. Litt som vann, eller rret. ''H, RRET?'', ja rret flyter jo nr den dr! Bildr, ytterdr, svingdr. Skulle nske jeg kunne sveve nr jeg dde, ikke at jeg hadde hatt s mye glede av det. Men det hadde sikkert vrt artig. Jada, kjempegy! Burde egentlig bare skaffe meg en papegye og lre den kjempemange kleine ordtak som, ''JA DU SKAL HRE MYE FR RA DETTER AV, HE-HE-HE-he''. NEI, jeg vil ikke. Og, '' Huff, s trist at hun slo opp med deg da. Men det er jo heldigvis MASSE FISKER I HAVET, HEHE!''. Nei! Aldri sammenlign jenter med fisk, da blir jeg allergisk. Vi gutta kan jo ikke g rundt og si til hverandre -''S den fine flyndra her om dagen'' - ''? La du a til p Fjesboka?'' - ''Nei, traff ei kjempe pen og hyggelig lita sild rett etterp, skikkelig lreit!''. For hvis det der blir en greie en gang, s ror jeg ut til fiskegarnet mitt og legger det i bten og brenner det nr jeg kommer p land igjen. Syke greier. Eller uansett la fiskearter skape en relasjon til en forstelse av et eller annet blir for meg g litt vel langt over grensa. Faktisk s langt at du rekker komme deg til Kambodsja fr det kanskje er innafor kalle big macen din for ''sjsterne'' fordi den var digg. Eller la oss si du venter et barn, du venter og venter og venter, ogs drar du og mannen din p ultralyd sammen ogs fr dere vite at det jammen meg ble en liten makrell. Neida, s. Heldigvis bare noen millioner r igjen til vi ikke eksisterer lenger, s det gr nok over til slutt tenker jeg.

Det er jo faktisk ganske sykt tenke p at om noen millioner r s finnes det ingenting. Ingen planeter, ingen solsystem, ingen melkevei, ingen svarte hull fordi det svarte hullet har blitt til flere og flere og til slutt bare spiser seg selv snn at det da bare blir ingenting. Det her kan jeg sitter for meg selv og tenke p i flere timer fr jeg blir s mindfucked at jeg gr og lager meg brdskive med leverpostei, eller nugatti. Sprs egentlig litt hva jeg syns frister mest, som regel er det nugatti. Men n er det faktisk en stund siden jeg har spist ''nuggis'', som jeg kaller det, siden jeg kun har et muggent brd i skapet og alltid glemmer kjpe det med nr jeg handler. ''S SKRIV DET I PANNA DE DA'', tenker du kanskje. Men nei, det skal jeg ikke gjre. Er ikke s flink til skrive i panna mi, pluss at jeg heller ikke er s flink til lese speilvendt. Tenk at du har gtt rundt hele livet ditt og kun sett deg selv speilvendt, WOHA. Tenk om du mtte deg selv i dra en dag. Tenk om det faktisk gikk an. Tenk p hvor sykt kleint det hadde blitt, hehe neida. Skulle nske jeg hadde en kloning, masse kloninger som bare var meg og gjorde ting for meg siden jeg vil slappe av med livet. Hadde vrt digg. Der fikk du forresten enda et kleint ordtak. Og her kommer enda et - ''Faderrullanmegrundt, s sur du var idag a? HAR DU STTT OPP MED FEIL BEIN?' - "JA JEG HAR FAKTISK DET SIDEN JEG HAR AMPUTERT BEGGE OG TOK P MEG FEIL IDAG TIDLIG". Neida, beklager. Det bare kommer iblant snne merkelige greier fra hodet mitt som strmmer gjennom blodet helt ut til den alt for nedklipte neglen min og opp p tastaturet snn at jeg ikke klarer stoppe. JEG HAR IKKE KONTROLL! Fjernkontroll. Jeg trenger en fjernkontroll p livet mitt.

Og DET hadde vrt noe av det mest elleville du kunne opplevd. ''Idag fler jeg meg s awesome og kul at jeg velger faktisk ta opp denne dagen''. Eller spole tilbake hvis du angrer deg, eller spole fremover hvis du syns livet ditt er for kjipt. Og det beste av alt er jo vre oppe s lenge du vil hele tiden selv om du skal p jobb klokken syv dagen etterp, for du kan jo bare trykke p pause! Nice, Simen! Klapp p den velskapte skuldra de. Takk. Hvis en person hadde klart fikse en snn en, s hadde han eller hun reddet konomien til minst 17 generasjoner i familien til vedkommende. Grattis med det p forskudd.
''Ha stlkontroll p livet med denne livskontrollen, lp og kjp!'', ''Rekker du ikke polet? Ikke fortvil, kjp denne livskontrollen og trykk p pause'', '' Har du null kontroll? Spol tilbake med din splitter nye livskontroll''. Jajajajjaja, snn kunne jeg holdt p i timevis, men jeg har ikke tid til snn. Tid er penger. Det er faktisk ikke sant. Tid er tid og penger er penger.

Men n kjenner jeg at hjernen min er for trtt til ha noen fornuftige formuleringer dele med hjernen din, s jeg m nesten kaste vekk pc'en og sette livet p vent. Pause.

Legger ikke til et bilde av denne mken som har ftt en mann under beina mens den kjrer bil i en Volvo med en alt for grnn wunderbaum. Hater nr det skjer.

Over og ut.

2

Filosofisk fredagsflelse

    Publisert 18.07.2014 klokka 23:09 i kategorien Eple

Mellom buekorps, de syv fjell og masse irriterende mker med Tourettes syndrom som har sltt leir med en og annen ukastrert hankatt med drlig selvtillit utenfor soveromsvinduet mitt, har fredagsflelsen sakte men sikkert senket seg her i vest. Eller, i hvert fall hos noen. Jeg har ikke merket s mye til den siden jeg ikke har helg og i tillegg heller bare bryr meg om en av de to browniesene jeg kjpte idag. Sykt gode. Alts, det finnes knapt en bedre flelse enn en la smakslkene bade i kake fylt av sjokolade. Det eneste jeg kommer p er sovne igjen etter at du vknet opp midt p natten for g p do for s legge seg i senga igjen etterp. HERREMINSTRHATT, s deilig det er bare strekke seg og rulle rundt under dyna som en eller annen snball som ruller og blir til en snmann med gulrot. Gulrot.

Gulrtter er vel strengt tatt oransje. Nei, det var ikke et sprsml. De er faktisk oransje. Eller er jeg fargeblind? Eller var det mennesket som ga navnet til akkurat den grnnsaken fargeblind? Og hvorfor i alle dager heter det GRNNsak nr den, som vi n har konkludert med, er ORANSJ? Kanskje fordi ''oransjsak'' hres ganske tpelig ut. Kanskje. Eller s er sprket vrt bare en btte med ulogisk grt som bare ble rrt sammen av en gjeng fargeblinde mennesker. Sikkert en organisasjon som samlet seg for se p ting for s gi dem et navn. Verden er ulogisk. Livet er ulogisk. ''Hei, jeg bor p en ball som svever i et rom''. Ja, jeg skriver om jorda. Ingenting gir mening.

Se for deg at verdensrommet plutselig ble fylt med oksygen og tyngdekraften bare tok tak i oss og rev oss ned. Hvor enn n ned er da. Uansett s fikk du noe tenke p. Og tenk om vi egentlig bare er masse mennesker som ble plassert inn i et svrt bygg for bli filmet fra utsiden, litt som ''The Truman Show''. Hah, det er en bra film. Ikke hvis du har sett den 17 ganger p rad i et intimt rom med masse dverger som ler hyt og gryntende. Men det er en bra film. Liker filmer, de er kule. Ikke like kule som skotsk hylandsfe, de er kule de! Skulle nske jeg var like kul. Hvis jeg fikk lov til bli hva jeg ville her i livet ville jeg vrt det. Eller en katt. Klarer aldri bestemme meg. Jeg vil ogs fly. Ikke snn, s-bli-en-pilot-fly-da, men fly. Med vinger og fjr. Der syns jeg litt synd p pingviner. De har en mellomting mellom en finne og en vinge. Det er kjipt. Litt som at vi har halebein og ikke hale, bare litt verre. Egentlig mye verre. Ikke s ille at de ikke har et bra liv sikkert, men allikevel kjipt.

Noe annet som er ganske kjipt er oppoverbakker. For en stund siden meldte jeg meg inn i en gruppe p Fjesboka som het noe snn som - '' Vi som er i mot oppoverbakker''. Ganske stilig. Den fortjener faktisk flere tomler opp. For hallo, hvor kjipe er ikke en lang oppoverbakke etter en lang dag? Kanskje jeg er for lat. Drlig kondis og lat. Jeg burde egentlig trene mer. Hahahaha, ja der skrev jeg noe. ''KAN DU IKKE BARE LPE MER, SIMEN?''. roper Simen til meg hver kveld. ''Joda, svarer jeg mt'' og prver tenke p noe positivt. Men skjer det? NEI! Fristelsen av sitte inne foran den velkjente tv'en med en Pepsi Max frister mye mer. MYE mer. Max mye mer. Men snn har livet blitt. Late, udugelige og uvitende unge mennesker som ikke tar initiativ i samfunnet, ja det har vi blitt. Kjenner nostalgien skyter hull i tinningen min p vei inn i en eller annen nerve eller noe. Skulle av og til nske jeg levde i en annen tid. Skapte historie, gjorde noe. Kom i en eller annen bok vi late mennesker leser p ungdomskolen for lre noe. Men lrer vi? NEI. Vi lrer ikke en dyt. Hvorfor det? Fordi vi spiller for mye dataspill og klager over at samfunnet er like drlig som rusten ubt i vann. Ja, nei da lever du ikke lenge fr vannet tar deg.

Tenk hvor mye historie vi ungdommer hadde lrt hvis vi fikk bruke en tidsmaskin. Ikke at det er en type ting man kan kjpe p nrmeste Elkjp. Men det hadde vrt kult. Kanskje det er bra for barnebarna til barnebarnebarnebarna vre at vi ungdommer idag egentlig bare bryr oss om alt som er teknisk snn at man en dag kan finne opp noe s utenkelig som en tidsmaskin. Og tenk om man da finner ut at Hitler egentlig bare fikk skylda for alt som skjedde? Neida, han var en lk. Lk er litt merkelig. Enda en grnnsak som har en annen farge, ogs begynner du grine nr du dreper den med kniv. Nei, livet er merkelig. Og sykt. Litt sjarmerende, men sykt.

Nei, du vet det er fredag bak syv fjelltopper nr den filosofiske ganen i hodet ditt blir matet og matet av ustoppelige tanker.

Smil.

0

Tiltaksls

    Publisert 17.07.2014 klokka 21:16 i kategorien Hjemmeside

Tiltakslsheten min har ndd et nytt kapittel i det jeg setter meg ned med pc'en i sofaen og nynner p livet. Hadde jeg valgt skrive en rapport om hva livet mitt har oppndd idag hadde dette innlegget sett snn ut:

'' Drakk Pepsi Max, dusjet og skvatt av min egen pannelugg.''

Hurra for livet!

Jeg burde egentlig vrt en katt, en skikkelig dott. Liker dott. For meg s burde egentlig alle vrt dotter. Og ikke minst mtte man brukt ''dott'' i det daglige vokabularet, som for eksempel: ''Jeg dotter snart bort til deg n'' eller ''Var ute dotta igr'', '' Hvor dott gr det an bli?'' og ikke minst ''Lo du dott?''. Neida, den siste var litt for trr, men jeg lo og det er det viktigste. Mennesker burde prve le litt mer istedenfor g rundt og surmule som en eller annen mafiabror som mistet tyggisen sin p bakken. Okei, hvis alle konstant gikk rundt lo s hadde nok humret mitt etterhvert avtatt ogs, men det finnes vel en balanse et sted? Et sted.

Vi bor p et trygt sted i verden med trygghet og mennesker som skaper sine egne problemer. ''FAEN, jeg har ikke melk'', ''Faen, der sitter det en tigger'' og '' HVA FAEN, gjr du her nr du ikke kan snakke norsk?''. Men vi er trygge og har det bra. Vi har en seng og en jobb som gir oss penger til mat. Det er drmmen til alle menneskene som ikke har det like bra som oss. Fattige mennesker rundt om i verden som ofrer liv og lemmer for komme seg til Europa. Europa, ntidens USA ala 1900-tallet. Men vi bryr oss ikke, vi har ikke melk og det sitter tiggere overalt. sj, mennesker. Jeg er ikke s glad i mennesker. Eller, iblant liker jeg mennesker. Mennesker som klarer se at vi lever i en verden med masse andre mennesker. Misforst meg rett, for jeg er veldig opptatt av at alle mennesker skal ha det like bra, men det er ikke alltid jeg vil vre en del av det. Nei, jeg skulle heller vrt katt. En skikkelig dott.

I min verden s skyter man ikke andre mennesker hvis man er uenig i noe. I min verden flger alle kardemomme loven. Og jeg, hehe, jeg sitter inne med en Pepsi Max og skriver om ting som faller meg inn. ''Men herlighet, Simen'', roper stemmen i hodet mitt. Han hinter til at uansett hva vi gjre i verden s har vi alltid noe klage over. Han har rett. For hvis verden hadde vrt en eneste stor Kardemomme by, s hadde vi hatt det for bra til ha noe positivt si om noe som helst. ''SJ, sola er s varm'', ''SJ, hvorfor mtte hun der med alt for mange varer handle akkurat N og ikke etterp nr jeg er ferdig?'' og '' SJ, sitroner er s sabla gule hele tiden''. Sitroner ja, der har du Norge. Uansett hvor bra vi har det s renner det sur sitronsaft gjennom lufta. Norge i et ntteskall. Kjenner jeg blir allergisk mot ntter bare av tanken p den gjennomsnittlige depressive mentaliteten hos det norske folk. Folk flest. HAH, folk flest du liksom. Ta deg en bolle, Siv. Helst de med rosiner fordi de kan vre skikkelig ekle. Eller de sjokoladebollene jeg kjpte her om dagen som ikke hadde en eneste sjokoladebit. Det var bare en bolle i sjokoladebollepakning. Hvem baker sjokoladeboller med bare spor av sjokolade? Jo, det er Norge. Typisk norsk vre negativ liksom.

Kjre vakre Norge, det hjelper ikke at du er s fin p utsiden nr kloakken renner i rene dine.

Men jeg elsker landet mitt, iblant. Jeg elsker landet mitt nr jeg ikke hrer om katter som stenges inne i et bur og blir kastet ned i et vann for drukne. Jeg elsker landet mitt nr jeg ikke ser alle de hjernedde kommentarfeltene med oppgulp av en annen verden. Jeg elsker landet mitt nr jeg ikke ser mennesker som grer andre mennesker under en kam. Kam, hrkam, hanekam, Hamkam. Neste gang de grer rundt seg s hper jeg de fr lus. Skikkelig jeg-gr-p-barneskolen-lus! Neida, jeg er ikke et menneske med onde hensikter bare fordi jeg syns mennesker gjr ting p feil mte. Krig avler krig. Hat avler hat. Norge, kjre Norge. Hvor ble det egentlig av roen, tryggheten og kjrligheten etter 22.juli 2011? Nr kom egentlig alt hatet tilbake? Hvorfor kan jeg ikke bare vre en katt med kun et problem i livet, IKKE F EN HRBALL I HALSEN! Det ser skikkelig vondt og morsomt ut p en gang. Litt som se i et norsk kommentarfelt p sosiale medier.

Nei, verden er et merkelig sted.

Jeg skulle bare vrt en katt. En skikkelig kladd. Eller dott, som ikke trengte bekymre meg over hvilken retning samfunnet vrt beveger seg i. Da hadde jeg hatt det fint da. Med mindre jeg havnet hos det mennesket som ville stenge meg inne i et bur og kaste meg i et vann. Nei, da ville jeg heller vrt meg med alle bekymringene om samfunnet og alle de rare tankene fylt med litt nostalgi og andre vanskelige fremmedord.

1

Et evig barn

    Publisert 16.07.2014 klokka 04:59 i kategorien Hjemmeside

Ja, det mtte jo komme en dag hvor min tenkende, kreative, filosofiske, men samtidig litt for lite produktive hjerne fikk for mye av surre rundt i en boble med begrenset lagringsplass og med en sterk trang til skyte hull i boblen p vei ut i en vill sky i atmosfren at den eneste utveien var et sted f ut alt p. Og jammen ble det ikke da en blogg, skikkelig teit. For n har jeg beveget meg inn i en mrk del av samfunnet hvor man blir forhndsdmt for vre like store IQ-dotter som deltakerne i Paradise Hotel. Sykt harry. Blogging er s sykt harry. Neste blir vel at jeg skaffer meg lappen p moped og trimmer den like mye som en bolet overarm fra landet med tribal tatovering.

Men neida, jeg skal fortsatt bare skrive. I hvert fall n som jeg er ndt til betale for et skriveprogram p pc'en. Likevel gidder jeg ikke skrive om hvert steg jeg tar hver dag eller hvert eneste kalorisvettende mareritt av et mellommltid kroppen min utsettes for veldig ofte, for ikke snakke om den melka som gikk ut i fjor. For jeg har faktisk en del intellektuelle tanker oppe i hodet mitt med fremmedord jeg har hentet fra Google som er blandet lett sammen med en mental alder p rundt 12 r. Evig barn. Jeg er et evig barn med et snev av voksent intellektualitet. Uansett s er livet mitt akkurat n like spennende som en ensom sild med voksesmerter. Kanskje ikke s spennende.

Kunne kanskje het evig ungkar, men jeg er litt for positiv til det. Positiv er jeg forvrig alltid, innerst inne. Med mindre blodsukkernivet mitt er like lavt som en kortvokst dverg, da kan jeg vre mindre positiv. Visste du forresten at verdens lengste dverg er to meter? Husker jeg leste det en gang, ganske vilt. Jeg er 1,87. ca. Ogs liker jeg fugler, men ikke mker. Hater mker. Hater mker nesten like mye som de som forbyr tigging. ''Hate'' er forresten et sterk ord. Nesten like sterkt som chili. I et samfunn fylt med hat og likegyldighet er det egentlig nesten undvendig bruke ordet ''hat''. Hat skal mtes med kjrlighet. Jeg kommer til skrive en del om samfunnet vrt og tankene mine rundt det. Er ogs veldig glad i humor. Humor og kjrlighet. Hres egentlig klissete ut, litt som sukkerspinn og brus. Jeg drikker litt for mye brus iblant. Men det gr bra siden jeg lever i verdens beste land med dyre tannleger. Eller, i hvert fall iflge media. Media lyver mye, nesten like mye som de konservative kristne.

Samfunnet er merkelig. Mennesker kan vre uforstelig. Til og med jeg kan slite med forst meg selv iblant. Men det er bare iblant. Som nr jeg for eksempel ikke legger meg fr farfar pleier st opp, eller nr jeg glemmer ta med nkkelen nr jeg lser dren og skal p jobb, eller nr jeg bare skal handle inn brd men kommer tilbake med l, pizza og leverpostei og glemmer brd. Man kan gjre mye rart. Men mye rart kan fre til mye artig. Og artig er positivt. Jeg liker positivt. Igrunn s liker jeg veldig mye, samtidig som jeg misliker ekstremt mye. Og jeg har vanvittig mange rare tanker om absolutt alt. Og det er det jeg skal benytte denne siden til. bare skrive masse tanker om ting som formes oppe i hodet mitt. Jeg vil ha en bedre verden med humor og masse glade mennesker med alt fra A1 til A100 liv, og noen m jo da dessverre klare seg med bare et kjedelig A4 liv. Men snn m det bare bli. Jeg tror jeg er A43. Kommer litt an p. Jeg kan forresten bde skrive serist med sterke meninger og userist med fjollete beskrivelser av forskjellige dyr med forskjellige diagnoser. For de finnes. Jeg har sikkert en diagnose jeg ogs, den er bare ikke blitt oppfunnet og formulert enda, tror jeg. Men alt dette skal jeg uansett komme tilbake til. Skal ogs finne en sammenheng i alt sammen. En rd trd. Eller kanskje en rd strpe, har ikke helt bestemt meg. Men frst skal jeg sove, jobbe og prve f noe ut av livet mitt.

Helt til slutt vil jeg bare dele dette bilde av denne ensomme koalaen som jeg fikk opp nr jeg googlet ''ensom koala''. Forelpig kaller jeg han bare for Torgeir.

hits