3

Ekte norsk egoisme

    Publisert 23.10.2014 klokka 05:29 i kategorien Verden

Kampen mot klokka gir meg hard motstand når den sakte men sikkert passerer 07.34 og jeg løper som en pil oppover den fuktige asfalten på høyden i Bergen for å rekke den siste bussen før jeg begynner på jobb. Hopper ned Møhlenpristrappen og puster inn kald høstluft som vekker sinnet mitt litt. Like andpusten som en skiløper etter femmila setter jeg meg på bussen mens jeg prøver å få igjen pusten mens vi kjører over Puddefjordsbroen i retning Fyllingsdalen. Det er varmt og jeg blir trøtt igjen. Samtidig som vi putrer av gårde tenker jeg mitt, om hvor hardt livet er. Sykt kjipt å stå opp tidlig når man er B-menneske og ikke rekke å spise opp den lille yoghurten man så vidt hadde begynt på. ''Æsj, så tidlig og mørkt det er'', tenker jeg mens jeg ser på klokken før jeg ser ut vinduet igjen og sukker. Livet suser forbi vinduet og vips så var vi i en tunnel, da slår det meg som en Brækhus-knockout midt i tinningen - hva slags rett har jeg egentlig til å klage? Jeg fikk litt dårlig samvittighet og begynte å tenke litt videre enn bare mitt eget perspektiv. For ja det er tidlig, men jeg har jobb og jeg bor i Norge. Min verden som passerer foran mine øyne har det egentlig ikke så galt, så hvorfor klager jeg? Og jeg er ikke den eneste som kan finne på å klage over uinteressante ting. Så hvorfor klager vi?

Vi som lever i Norge idag har det for godt. Alt for godt. Vi kan se på tv som noen kaloridrevne hvalrosser mens vi godter oss i sofaen med potetgull og brus. Allikevel er ikke det alltid godt nok, vi ligger for vondt eller det bråker for mye rundt oss. På et kjøpesenter hvor vi skal fylle våre materialistiske behov så strømmer vi til og klager over alt for lange køer og for dårlig utvalg. På norske veier klager vi over bompenger! Hvordan i alle dager fant vi på det? Å klage over bompenger? Og samtidig som vi klager over bompenger så klager vi jaggu meg over for dårlige veier også. Hallo i luken. Norske bilister som krever bedre veier, men lurer seg unna finansieringen fordi de klager på den. Det blir som å gi en person tretti kroner for å kjøpe og lage mat, men samtidig klage på at det ikke ble førsteklasses gourmet-middag med hvitvin. Vi er blitt et klagende og selvmotsigende samfunn med en fyldig snev av intoleranse og et stadig økende klasseskille. Heia Norge. Vi kan til og med finne på å klage på uteliggere. ''Neimen fader er det her du ligger uten noen penger til et verdig liv som meg?! For oss andre som har seng og tak over hodet så er det jækla forstyrrende å se deg her, så kom deg vekk!''. Nei, vet du hva. Jeg har ofte tenkt på det, hvor tullete det er. Hvor lite rettferdig det er. Hvor egoistiske vi i Norge kan være. Du vet, når vi har nesen i sky for å forhindre andre bilder av verden enn det våre egne øyne tillater. 

 

 

Jeg har faktisk fundert på dette lenge, hvorfor klager vi når vi faktisk har så mye? Palestinske barn blir drept på Gaza og vi fortsetter å klage over småting som ikke går vår vei. Vi har det faktisk så godt at vi må finne på noe å klage om. ''Herregud så mye kjedelig det var på TV'en nå'', kan vi finne på å si mens vi gjesper og sukker om hverandre. Og sakte men sikkert har dette irritert meg voldsomt, og da teller jeg med min egen klaging. Vi burde satt samtlige nordmenn, inkludert meg, på avklagingskurs, for dette går faktisk ikke lenger. Nå blir jeg provosert av hver minste lille ting som vi klager over. ''Nei til hijab i skolen'', kan noen faktisk si uten å i det hele tatt tenke på noe annet enn seg selv. Jeg skjønner faktisk ikke hvorfor det skulle vært et problem. Hvorfor skulle det vært et problem? Det er jo ikke et problem. For vi lever tross alt i et fritt land og jeg mener man burde kunne velge selv hva man vil gå i. Vil du gå i kilt på butikken? Konge, jeg støtter deg. Går du i dress? Kult. Går du i bunad på jobb? Artig, sikkert varmt, men artig. Går du i hijab hvor du vil? Bra, jeg støtter deg. Vil jeg ha hijab i politiet og på sykehuset? Ja, faktisk. Hvorfor er egentlig dette et problem? Jo, fordi vi har det for godt og må finne på noe å klage over for å få en bedre selvfølelse. Føler du deg truffet? Bra. Ikke? Kjipt at du har det sånn.

Og her om dagen, nærmere bestemt søndag, så sprakk det faktisk totalt innvendig hos meg når jeg leste om Frp-politiker i Akershus Ingfrid Oddveig Tveit som spøy ut sin mening om TV-aksjonen. Hun fikk en oppfordring fra Ullensaker-ordføreren fra samme parti om å delta som bøssebærer som hun ikke akkurat takket pent nei til. Hun mente at ''veldedighet er noe dypt personlig og noe man utøver diskret'', som hun skrev i en e-post til kommunens politikere og Romerikes Blad. Ja vel, hvis det er så personlig og diskret, hvorfor takket du ikke bare høflig nei? I år samlet TV-aksjonen inn penger til sanitære forhold og tilgang til rent vann hos flere land i Asia og Afrika. I norske hjem er rent vann en selvfølge, så jeg ble faktisk ganske kvalm over uttalelsene som kom fra denne kvinnen. Hvorfor skal hun klage? Hvorfor skal hun absolutt gå ut i media og si sånne ting? Kunne hun ikke bare sagt stille nei? Er hun faktisk i mot veldedighet? Hvorfor kan man ikke bare si nei og legge det bak seg? Det er jo faktisk ikke så vanskelig. Selvfølgelig, hvis du ikke vil støtte en organisasjon så er det greit, det er tross alt ditt valg. Men når du ikke bare nøyer deg med å si nei, går hardt ut mot organisasjonen og faktisk klager over dens eksistens så mister du respekt. Nok en gang god gammeldags egoisme og nok et eksempel på at vi i Norge har det alt for godt. Så kjære Ingfrid, jeg håper du mister tilgangen på rent vann. 

Det ser nesten ut som klaging har blitt en del av vår stolte tradisjon og nasjonale kulturskatt. For mens staten vår kan finansiere drap og urettferdighet i verden, så klager vi på været. Det er jo alt for kaldt ute om vinteren. Selvfølgelig er det kaldt ute om vinteren! Det kan til og med være fare for store mengder av snø siden vi tross alt bor i Norge. At det skal være lov å klage på er ganske sjokkerende. 

Noe annet som er sjokkerende er at en annen Frp-politiker har uttalt at han ønsker seg et muslimfritt Hedmark. Jan Peistorpet, som han heter sier også at han er totalt imot islam og har også ytrer flere håpløse innlegg på Facebook. Du kan lese mer om saken her

 

Istedenfor å klage og komme med håpløse ytringer, så burde vi smile over at vi faktisk har det så forbanna godt og samtidig hjelpe andre som faktisk ikke har det like bra. 

Tilbake i kollektiv-hermetikken så våknet jeg opp fra min egen tanker, bussen var snart framme. Og etter en liten diskusjon med meg selv så sa jeg unnskyld til samvittigheten min. Herregud jeg er jo ung, sprek, lovende, bor i Norge og har fast inntekt. Det er det ikke alle som har, dessverre. Resten av dagen gikk jeg rundt og smilte sånn at alle rundt meg lurte på hva i alle verdens hjørner det var som feilet meg, og det har jeg fortsatt med å gjøre. For hvorfor skal jeg ikke smile? 

(Funfact: Hvis du googler ''norsk klaging'' og trykker på Google Maps så får du opp Thon Hotel Bergen Brygge.)

 

Takk for meg.

2 kommentarer

Yvonne

23.10.2014 kl.08:55

Hahaha :)

Først of fremst.. Utrulig bra skrevet. Du poengterer meget viktige pungt om den dagligdagse norske væremåten, med slik brennende vilje og på en slik humoristisk måte, at til meg gikk dem rett hjem :)

Starter du ett "Avklagingskurs" er jeg med anytime!! Etter jeg leste dette skal jeg også starte dagen me et smil og være takknemlig for hva jeg faktisk har. Igjen, veldig bra skrevet! Og takk for både at øynene mine åpnet seg litt mere, og latteren fikk startet dagen :)

Yvonne

fjellcoachen

24.10.2014 kl.07:15

Så godt du skriver, Simen! Og så rett du har!

Geir Hansen

04.11.2014 kl.13:48

ha ha, det er gøy å lese andres meninger og tanker, og det er bra å tenke over ting. Jeg er nok uenig i en del av det du skriver, men det er ikke viktig. Det viktige er at man godtar at man mener forskjellig, og at begge kan ha rett;) Mitt ordtak er: Det er helt grei å ha en annen mening en min, jeg kan jo ikke tvinge deg til å ha rett.

Lykke til med bloggingen. Mvh Geir Hansen

Skriv en ny kommentar

hits