3

Ekte norsk egoisme

    Publisert 23.10.2014 klokka 05:29 i kategorien Verden

Kampen mot klokka gir meg hard motstand nr den sakte men sikkert passerer 07.34 og jeg lper som en pil oppover den fuktige asfalten p hyden i Bergen for rekke den siste bussen fr jeg begynner p jobb. Hopper ned Mhlenpristrappen og puster inn kald hstluft som vekker sinnet mitt litt. Like andpusten som en skilper etter femmila setter jeg meg p bussen mens jeg prver f igjen pusten mens vi kjrer over Puddefjordsbroen i retning Fyllingsdalen. Det er varmt og jeg blir trtt igjen. Samtidig som vi putrer av grde tenker jeg mitt, om hvor hardt livet er. Sykt kjipt st opp tidlig nr man er B-menneske og ikke rekke spise opp den lille yoghurten man s vidt hadde begynt p. ''sj, s tidlig og mrkt det er'', tenker jeg mens jeg ser p klokken fr jeg ser ut vinduet igjen og sukker. Livet suser forbi vinduet og vips s var vi i en tunnel, da slr det meg som en Brkhus-knockout midt i tinningen - hva slags rett har jeg egentlig til klage? Jeg fikk litt drlig samvittighet og begynte tenke litt videre enn bare mitt eget perspektiv. For ja det er tidlig, men jeg har jobb og jeg bor i Norge. Min verden som passerer foran mine yne har det egentlig ikke s galt, s hvorfor klager jeg? Og jeg er ikke den eneste som kan finne p klage over uinteressante ting. S hvorfor klager vi?

Vi som lever i Norge idag har det for godt. Alt for godt. Vi kan se p tv som noen kaloridrevne hvalrosser mens vi godter oss i sofaen med potetgull og brus. Allikevel er ikke det alltid godt nok, vi ligger for vondt eller det brker for mye rundt oss. P et kjpesenter hvor vi skal fylle vre materialistiske behov s strmmer vi til og klager over alt for lange ker og for drlig utvalg. P norske veier klager vi over bompenger! Hvordan i alle dager fant vi p det? klage over bompenger? Og samtidig som vi klager over bompenger s klager vi jaggu meg over for drlige veier ogs. Hallo i luken. Norske bilister som krever bedre veier, men lurer seg unna finansieringen fordi de klager p den. Det blir som gi en person tretti kroner for kjpe og lage mat, men samtidig klage p at det ikke ble frsteklasses gourmet-middag med hvitvin. Vi er blitt et klagende og selvmotsigende samfunn med en fyldig snev av intoleranse og et stadig kende klasseskille. Heia Norge. Vi kan til og med finne p klage p uteliggere. ''Neimen fader er det her du ligger uten noen penger til et verdig liv som meg?! For oss andre som har seng og tak over hodet s er det jkla forstyrrende se deg her, s kom deg vekk!''. Nei, vet du hva. Jeg har ofte tenkt p det, hvor tullete det er. Hvor lite rettferdig det er. Hvor egoistiske vi i Norge kan vre. Du vet, nr vi har nesen i sky for forhindre andre bilder av verden enn det vre egne yne tillater.

Jeg har faktisk fundert p dette lenge, hvorfor klager vi nr vi faktisk har s mye? Palestinske barn blir drept p Gaza og vi fortsetter klage over smting som ikke gr vr vei. Vi har det faktisk s godt at vi m finne p noe klage om. ''Herregud s mye kjedelig det var p TV'en n'', kan vi finne p si mens vi gjesper og sukker om hverandre. Og sakte men sikkert har dette irritert meg voldsomt, og da teller jeg med min egen klaging. Vi burde satt samtlige nordmenn, inkludert meg, p avklagingskurs, for dette gr faktisk ikke lenger. N blir jeg provosert av hver minste lille ting som vi klager over. ''Nei til hijab i skolen'', kan noen faktisk si uten i det hele tatt tenke p noe annet enn seg selv. Jeg skjnner faktisk ikke hvorfor det skulle vrt et problem. Hvorfor skulle det vrt et problem? Det er jo ikke et problem. For vi lever tross alt i et fritt land og jeg mener man burde kunne velge selv hva man vil g i. Vil du g i kilt p butikken? Konge, jeg sttter deg. Gr du i dress? Kult. Gr du i bunad p jobb? Artig, sikkert varmt, men artig. Gr du i hijab hvor du vil? Bra, jeg sttter deg. Vil jeg ha hijab i politiet og p sykehuset? Ja, faktisk. Hvorfor er egentlig dette et problem? Jo, fordi vi har det for godt og m finne p noe klage over for f en bedre selvflelse. Fler du deg truffet? Bra. Ikke? Kjipt at du har det snn.

Og her om dagen, nrmere bestemt sndag, s sprakk det faktisk totalt innvendig hos meg nr jeg leste om Frp-politiker i Akershus Ingfrid Oddveig Tveit som spy ut sin mening om TV-aksjonen. Hun fikk en oppfordring fra Ullensaker-ordfreren fra samme parti om delta som bssebrer som hun ikke akkurat takket pent nei til. Hun mente at ''veldedighet er noe dypt personlig og noe man utver diskret'', som hun skrev i en e-post til kommunens politikere og Romerikes Blad. Ja vel, hvis det er s personlig og diskret, hvorfor takket du ikke bare hflig nei? I r samlet TV-aksjonen inn penger til sanitre forhold og tilgang til rent vann hos flere land i Asia og Afrika. I norske hjem er rent vann en selvflge, s jeg ble faktisk ganske kvalm over uttalelsene som kom fra denne kvinnen. Hvorfor skal hun klage? Hvorfor skal hun absolutt g ut i media og si snne ting? Kunne hun ikke bare sagt stille nei? Er hun faktisk i mot veldedighet? Hvorfor kan man ikke bare si nei og legge det bak seg? Det er jo faktisk ikke s vanskelig. Selvflgelig, hvis du ikke vil sttte en organisasjon s er det greit, det er tross alt ditt valg. Men nr du ikke bare nyer deg med si nei, gr hardt ut mot organisasjonen og faktisk klager over dens eksistens s mister du respekt. Nok en gang god gammeldags egoisme og nok et eksempel p at vi i Norge har det alt for godt. S kjre Ingfrid, jeg hper du mister tilgangen p rent vann.

Det ser nesten ut som klaging har blitt en del av vr stolte tradisjon og nasjonale kulturskatt. For mens staten vr kan finansiere drap og urettferdighet i verden, s klager vi p vret. Det er jo alt for kaldt ute om vinteren. Selvflgelig er det kaldt ute om vinteren! Det kan til og med vre fare for store mengder av sn siden vi tross alt bor i Norge. At det skal vre lov klage p er ganske sjokkerende.

Noe annet som er sjokkerende er at en annen Frp-politiker har uttalt at han nsker seg et muslimfritt Hedmark. Jan Peistorpet, som han heter sier ogs at han er totalt imot islam og har ogs ytrer flere hplse innlegg p Facebook. Du kan lese mer om saken her.

Istedenfor klage og komme med hplse ytringer, s burde vi smile over at vi faktisk har det s forbanna godt og samtidig hjelpe andre som faktisk ikke har det like bra.

Tilbake i kollektiv-hermetikken s vknet jeg opp fra min egen tanker, bussen var snart framme. Og etter en liten diskusjon med meg selv s sa jeg unnskyld til samvittigheten min. Herregud jeg er jo ung, sprek, lovende, bor i Norge og har fast inntekt. Det er det ikke alle som har, dessverre. Resten av dagen gikk jeg rundt og smilte snn at alle rundt meg lurte p hva i alle verdens hjrner det var som feilet meg, og det har jeg fortsatt med gjre. For hvorfor skal jeg ikke smile?

(Funfact: Hvis du googler ''norsk klaging'' og trykker p Google Maps s fr du opp Thon Hotel Bergen Brygge.)

Takk for meg.

2 kommentarer

Yvonne

23.10.2014 kl.08:55

Hahaha :)

Frst of fremst.. Utrulig bra skrevet. Du poengterer meget viktige pungt om den dagligdagse norske vremten, med slik brennende vilje og p en slik humoristisk mte, at til meg gikk dem rett hjem :)

Starter du ett "Avklagingskurs" er jeg med anytime!! Etter jeg leste dette skal jeg ogs starte dagen me et smil og vre takknemlig for hva jeg faktisk har. Igjen, veldig bra skrevet! Og takk for bde at ynene mine pnet seg litt mere, og latteren fikk startet dagen :)

Yvonne

fjellcoachen

24.10.2014 kl.07:15

S godt du skriver, Simen! Og s rett du har!

Geir Hansen

04.11.2014 kl.13:48

ha ha, det er gy lese andres meninger og tanker, og det er bra tenke over ting. Jeg er nok uenig i en del av det du skriver, men det er ikke viktig. Det viktige er at man godtar at man mener forskjellig, og at begge kan ha rett;) Mitt ordtak er: Det er helt grei ha en annen mening en min, jeg kan jo ikke tvinge deg til ha rett.

Lykke til med bloggingen. Mvh Geir Hansen

Skriv en ny kommentar

hits