4

Hva er vitsen med livet?

    Publisert 24.07.2017 klokka 12:39 i kategorien Hjemmeside

Si meg, hva er det å være et menneske?

Dypt, ikke sant? Typisk søndag for meg.

I følge Wikipedia finnes det 7,5 milliarder mennesker i verden. Syke tall. Det første jeg får opp på Google er at av alle disse menneske, bor det 743,1 millioner mennesker i Europa. Videre forteller Wikipedia meg at 5,2 millioner av disse igjen bor i Norge. 666 759 i Oslo. Samme kilde viser at 4000 mennesker har funnet seg ly i Nydalen. Og i leiligheten hvor jeg nå har seng, er nå kun én av tre tilstede. Det er meg, god kveld!

Så, her sitter jeg. I en sofa. I Nydalen. Med verandadøren oppe. Har beina på bordet og drikker litt svart fyfy-brus som det står Zanzibar på. Zanzibar. Der bor det for øvrig 1,3 millioner mennesker, i følge Wikipedia.

Og jeg lurer på: hva er det å være et menneske?
For i mitt hode er vi en del av mange. Mangfoldet. Saueflokken. Men hvem er Bordie Collien? Jeg hører en bikkje bjeffe utenfor, men tviler på det er den.

Og siden vi er vi, og du og jeg er en del av flokken: hvorfor backer vi hverandre ikke?

Vi lever i et samfunn hvor det finnes mennesker som er rikere enn andre. Et samfunn hvor mennesker blir mobbet, trakassert og hetset av andre. Et samfunn hvor kynismen og egoismen råder. Status og penger er viktigst. Og har du ikke en bra nok kropp blir du sett på som lat. Er du lat? Ja, da er du flokkens sorte får.

Hvorfor er det sånn? At noen mennesker anses som mer verdt enn andre? Og at andre igjen skal beskytte de med å si de har jobbet hardt for det. Tøv.

De samme menneskene som bader i penger er de som retusjerer jentekroppen på undertøysreklamer, som igjen får jenter til å troathe seg selv for å spy opp middagen sin fordi de ikke synes de ser bra nok ut, i forhold til hva samfunnet har bestemt. Normene.

Noen sitter øverst på pengeberget og røyker sigar mens de tjener penger på andres behov som sykehus, barnehage, gamlehjem og skoler. Kynisk.

Og noen tjener fett på å selge våpen. Sende noen til et sted de aldri har vært før for å drepe. Kalle det krig og rettferdiggjøre det med at de beskytter landet de kommer fra. Bullshit.

Andre velger å rakke ned på andre for å virke kul. Noen vil ha frustrasjonen sin ut, som en slags terapi. Og uansett hva man gjør, så gjør man det for egoet sitt. For å lege sitt indre jeg og rykke opp i samfunnets pyramide. Noen er på bunnen og holder det oppe, andre står over de igjen. Status.

Hvorfor er det sånn?
At meg og mitt er viktigere enn oss og vårt?

For vi er mennesker. Vi tenker. Vi kan resonnere, reflektere og kommunisere.
Hvis vi vil. Hvis vi gidder.

Mitt poeng er:

Vi er en tilfeldighet. Homo Sapiens, hvor nærmeste slektning er sjimpanse. En eller annen dag vil vi dø ut. Alle sammen. Forsvinne. Helt. Borte vekk.

Og lenge før det vil du dø. Og jeg.

Ingen tanker. Ingen følelser. Ingenting.

Så da lurer jeg på; hvorfor tar vi livet så jævla seriøst?

Ved å bombe mennesker, undertrykke mennesker, nekte mennesker frihet og ødelegge den generelle gleden av å eksistere. Jeg forstår ikke. Hva er vitsen? Penger? Makt? Tilfredsstillelse av egoet sitt?

Vi er en flokk. Vi er på samme sted. På den samme festen. Rundt det samme bordet. Det tar bare litt lengre tid å sende saltet. Og i følge mitt hode er vi avhengig av hverandre for at alle skal ha det best mulig. Sånn at de som sitter på hver sin ende av bordet også får salt. Det kalles samarbeid.

Så, hva vil jeg frem til? At felleskap fungerer.

Jeg tror ikke på at det finnes noen spesiell grunn til at vi eksisterer. At noen har skapt oss. En fasit på alt. Høyere makter. Regler for livet. Jeg tror alt er en tilfeldighet.

Men jeg vet at med alt vi klarer å gjøre med hjernen vår, så kan vi lage vår egen grunn.

Fordi akkurat nå finnes mennesker som er deprimerte. Noen har ikke seng. Andre er skadet av andre. Noen er på flukt. Noen er sultne. Og kanskje noen av disse er fra Zanzibar, skriver jeg før jeg heller i det siste som er igjen av brusen i glasset; tar en slurk og lener meg tilbake i sofaen igjen.

Jeg mener ikke at hardt arbeid er dårlig og ikke burde anerkjennes. Jeg mener ikke at jeg burde sove på gulvet i natt uten dyne fordi noen ikke har tilgang til seng. Men jeg mener at livet er urettferdig og det er på tide å gjøre noe med det. Nå.

Problemet er at ingenting vil hjelpe før vi har avskaffet kapitalismen. Helt.


Landegrenser er bare en illusjon. Noe vi mennesker har funnet opp. Greit nok for å vite hvor man er og hvor man skal, og når det er VM. Men det er ikke territorier man på død og liv skal beskytte eller invadere. Jeg går ikke til naboen min og ber hen komme seg ut fordi jeg vil ha det.

Skal vi klare å sikre at alle har det best mulig, er vi avhengig av å verne om fellesskapet. Vi er 7,5 milliarder mennesker på den samme festen. Ikke vær den som ødelegger moroa, send heller saltet.

Vi er tross alt bare mennesker hele gjengen som uansett kommer til å forsvinne, da er det greit at alle har hatt en ålreit tid her.

For det er det som er å være et menneske. Muligheten til å tenke fritt og gjøre en forskjell.

4 kommentarer

TheShy

25.07.2017 kl.00:02

Veldig bra skrevet. Du har helt rett.

s

25.07.2017 kl.09:04

Kansje svarte du på det hele med bloggtittelen, 'en vits er en vittighet eller kort historie med et overraskende poeng, som er ment å være morsomt. Det kan være en spøkefull bemerkning eller en replikk med et treffende poeng. Ordet vits kan bety mening, verdi eller poeng i setninger som «hva er vitsen med det?»...

så alt er kanskje bare en god eller dårlig vits :)

https://www.youtube.com/watch?v=p86BPM1GV8M

Joachim R. Olsen

25.07.2017 kl.18:33

Veldig Interessant! Mye bra her!^^

Men hvordan forandrer vi på det?

evigbarn

25.07.2017 kl.22:41

Joachim R. Olsen: Vi slutter å tenke: "Det vil aldri skje". For det skjer jo ikke om alle tenker det ikke skjer.

Vi må tro på en forandring og stemme på partier som faktisk vil gjøre en forandring.

Skriv en ny kommentar

hits